For innkjøpere og myndigheter

Miljøcert sammenlignet med EMAS

EMAS er EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon. Her står hvert EMAS-krav ved siden av spørsmålene i Miljøcert-skjemaet, med det EMAS krever i tillegg.

Kort fortalt

Alle 29 EMAS-punkter er vurdert som oppfylt i vår egen vurdering, med kilde per punkt. 26 dekkes av Miljøcert-skjemaet og revisjonen. For 3 (verifisering, revisjonssyklus og EMAS-registrering) har norsk anskaffelsespraksis vurdert at de ikke kreves når et anbud ber om et system «basert på» EMAS eller tilsvarende. Ingen punkter er vurdert som ikke oppfylt.
Tabellen viser hvert EMAS-krav, hva Miljøcert spør om, og hva EMAS krever i tillegg.
Merkingen sier om punktet er et obligatorisk spørsmål, valgfritt, en del av revisjonen eller ikke med i dag. Den hentes fra selve skjemaet når siden vises.
Hvert punkt har vår vurdering, godkjent eller ikke godkjent. Begrunnelsen og hva norsk praksis har sagt om punktet, står bak (i).
Oversikten kan brukes når en leverandør beskriver sine miljøledelsestiltak, og som annen dokumentasjon når et sertifikat ikke kunne skaffes innen fristen. Oppdragsgiveren avgjør selv om det er tilstrekkelig.

EMAS-kravene og Miljøcert

Kravene er hentet fra EMAS-forordningen, forordning (EF) nr. 1221/2009, med vedleggene slik de lyder etter endringene i 2017 og 2018. Vedlegg II del A gjengir kravene i ISO 14001:2015.

Obligatorisk spørsmål

Bedriften må svare før rapporten kan sendes inn. Svaret kan være en egenerklæring.

I revisjonen

Gjøres av plattformen eller revisor, ikke som et spørsmål i skjemaet.

Bare i EMAS

Hører til selve EMAS-registreringen.

Statusen sier hvor punktet står i Miljøcert, ikke at EMAS-kravet er oppfylt. Om punktet er godkjent, står i kolonnen Vurdering. «Obligatorisk spørsmål» betyr at bedriften må svare før rapporten kan sendes til Miljøcert.

Slik har EU tolket kravene

EU-kommisjonen har vurdert en norsk nasjonal ordning punkt for punkt mot EMAS (gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/2286, på norsk i EØS-tillegget nr. 45/2020). Vurderingen viser hvilke metoder Kommisjonen godtok som i samsvar med EMAS-kravet, og hvilke den ikke godtok fullt ut. Under hvert krav står den tolkningen, så den kan sammenlignes med det Miljøcert gjør. Alle delene Kommisjonen godtok, bygde på kriterier som en sertifisør kontrollerte ved sertifisering og hver resertifisering, og flere bygde i tillegg på norsk lov, blant annet internkontrollforskriften. Samme tema som en egenerklæring uten kontroll er ikke det Kommisjonen godtok. Vurderingen ble gjort mot vedleggene slik de lød før endringene i 2017, så krav som kom inn da, som kontekst, risiko og muligheter og livsløpsperspektiv, ble ikke vurdert. Vurderingen gjaldt den ordningen. Miljøcert er ikke vurdert av Kommisjonen.

Vår vurdering per punkt

Vurdert godkjent

Miljøcert oppfyller punktet, eller norsk praksis har vurdert at det ikke kreves.

Ikke godkjent

Miljøcert sikrer ikke punktet i dag, og norsk praksis har ikke vurdert at det kan mangle.

Hvert punkt er vurdert som godkjent eller ikke godkjent. Vurderingen er Envirocerts egen, gjort 12.10.2026, og målt mot EMAS-kravet, mot EU-kommisjonens vurdering av en annen norsk ordning (2017/2286) og mot avgjørelser fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) om hva et miljøledelsessystem «basert på ISO 14001/EMAS eller tilsvarende» må ha.

Et punkt er godkjent når Miljøcert oppfyller det slik skjemaet og revisjonen faktisk håndhever det, eller når norsk praksis har vurdert at elementet ikke kreves. Revisjonen teller når revisor har et fast kriterium for punktet, bekrefter kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene, og avvik må lukkes før godkjenning. At avgjørelsene ikke nevner et element, regnes ikke som en slik vurdering, og ved reell tvil er punktet ikke godkjent. Et punkt EMAS krever, kan derfor være godkjent selv om Miljøcert ikke sikrer det, men bare der en avgjørelse faktisk har tatt stilling. Trykk på (i) for begrunnelsen.

Vurderingen gjelder krav om et system «basert på … eller tilsvarende», en beskrivelse av miljøledelsestiltak, og annen dokumentasjon etter anskaffelsesforskriften § 16-7 tredje ledd. Den gjør ikke Miljøcert til et sertifikat etter § 16-7 annet ledd, og et anbud som krever EMAS-registrering, er ikke oppfylt. Ingen KOFA-avgjørelse eller dom har vurdert Miljøcert.

Miljøgjennomgang

EMAS krever	I Miljøcert	Status	Vurdering	EMAS krever i tillegg
Dokumentert miljøgjennomgang: kontekst, interessenter, direkte og indirekte miljøaspekter og hvilke som er vesentligeart. 4(1)(a); vedlegg I pkt. 1–5; vedlegg II del B pkt. 3	Bedriften må svare på om den har en vesentlighetsanalyse. «Ja» krever at analysen lastes opp. Velger den «Nei, lag for meg», lager plattformen et utkast med et register over de direkte og indirekte miljøaspektene, kriterier for vesentlighet, risiko og muligheter, tidligere hendelser og dagens rutiner, og saken kan ikke meldes klar før utkastet er lagret. Kriteriene for vesentlighet og de vesentlige aspektene er egne påkrevde felt, og begge publiseres i miljøredegjørelsen.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Vesentlighetsanalysen er obligatorisk: «Ja» krever en opplastet analyse, og «Nei, lag for meg» et lagret utkast. Utkastet følger EMAS vedlegg I: bedriftens egne direkte og indirekte miljøaspekter, kriterier for vesentlighet, et register over de vesentlige, risiko og muligheter, tidligere hendelser og dagens rutiner. Økonomiske og sosiale temaer er ikke med. Kriteriene for vesentlighet er et eget påkrevd felt. Åpne plassholdere i feltet stopper «Klar for revisjon», og kriteriene publiseres i miljøredegjørelsen på sertifikatsiden, som alltid er offentlig. Revisor kontrollerer analysen mot et fast kriterium: bedriftens egne aspekter, publiserte kriterier og et register over de vesentlige. En generell temaliste for bransjen er avvik. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Plassholdersperren gjelder ikke selve analyseutkastet. Et utkast med åpne felt for tidligere hendelser stoppes derfor av revisor, ikke av skjemaet. Norsk praksis: Ingen KOFA-sak har krevd en vesentlighetsvurdering etter EMAS vedlegg I, men praksis har heller ikke vurdert at den kan utelates. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Der kravet var NS-ISO 14001, kunne oppdragsgiver avvise en liste over miljøaspekter når dokumentene ikke viste at kartleggingen var tatt i bruk og at målene bygde på den (KOFA 2024/217 avsn. 41–42). EU fant at aspekter identifisert på bransjenivå bare delvis var i samsvar med EMAS, og pekte på en metode etter vedlegg I og på at sertifisøren skal påse at andre miljøaspekter blir identifisert (2017/2286 del 2). Begge deler finnes nå i Miljøcert: utkastet følger vedlegg I, og revisor kontrollerer at aspektene er bedriftens egne. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2024/217 avsn. 41–42; EU 2017/2286 del 2; EMAS vedlegg I pkt. 5	EMAS krever at analysen er bedriftens egen. Revisor kontrollerer den mot et fast kriterium før godkjenning; skjemaet kan bare kreve at feltene er fylt ut og at plassholderne fra utkastet er fjernet. EU-tolkningen – ikke godtatt fullt ut: Lovkravene ble identifisert gjennom et kriterium og et offentlig nettsted for regelverk, og bransjekriteriene kunne ta hensyn til en vesentlig del av de potensielle miljøaspektene. Men aspektene ble identifisert på bransjenivå, ikke for den enkelte virksomhet, og kriterier for vesentlighet manglet. Kommisjonen pekte på en metode etter EMAS vedlegg I, og på at sertifisøren skal påse at andre miljøaspekter, indikatorer og lovkrav er identifisert.
Risiko og muligheter, tidligere hendelser og dagens praksis vurdertVedlegg I pkt. 6–8; vedlegg II del A 6.1.1	Vesentlighetsanalysen er et obligatorisk spørsmål. Utkastet plattformen lager, har egne avsnitt om risiko og muligheter med tiltak, tidligere hendelser og dagens rutiner, og revisor kontrollerer analysen mot et fast kriterium for punktet. Det valgfrie spørsmålet om aktsomhetsvurdering og det obligatoriske om miljøuhell (se beredskap) kommer i tillegg.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Risiko og muligheter står i vesentlighetsanalysen, som er obligatorisk for alle, uten omsetningsgrense. Feltet ber om risiko og muligheter, tidligere hendelser og dagens rutiner, og utkastet plattformen lager, har egne punkter for alle tre, med tiltak. Revisor kontrollerer punktet mot et fast kriterium: risiko og muligheter er knyttet til aspektene, lovkravene og konteksten og har planlagte tiltak, og tidligere hendelser og dagens rutiner er gjennomgått. Ved treårsrevisjonen skal vurderingen også ta med hendelsene og avvikene i perioden. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Innholdet håndheves av revisor, ikke av skjemaet: åpne plassholdere i utkastet stopper ikke «Klar for revisjon». Norsk praksis: Ingen KOFA-sak har vurdert risiko og muligheter eller tidligere hendelser som eget element. KOFA 2023/978 avsn. 30 sier at et egenutviklet system ikke nødvendigvis må ha de samme elementene som ISO 14001, men gjaldt et krav uten konkrete innholdskrav og sier ikke hvilke elementer som kan utelates. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Risiko og muligheter kom inn i EMAS i 2017 og ble ikke vurdert i 2017/2286. Miljøcert har nå et eget revisorkriterium for punktet. Grunnlag: KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; EMAS vedlegg II del A 6.1.1	EMAS krever at alle virksomheter vurderer risiko og muligheter for miljøstyringen, tidligere hendelser og eksisterende rutiner. En analyse bedriften laster opp selv, kontrolleres av revisor, ikke av skjemaet. EU-tolkningen – ikke godtatt fullt ut: Risiko og muligheter ble ikke vurdert: kravet kom inn i 2017, etter vedleggene Kommisjonen vurderte mot. Dagens praksis og tidligere hendelser ble dekket av bransjekriteriene og en første årsrapport med «gjennomførte tiltak», uten innvending. Miljøgjennomgangen som helhet var bare delvis i samsvar, fordi aspektene ble identifisert på bransjenivå og en metode for vesentlighet manglet.

Ledelse og ansvar

EMAS krever	I Miljøcert	Status	Vurdering	EMAS krever i tillegg
Miljøpolicy som forplikter til miljøvern, til å følge lovkrav og til kontinuerlig forbedringVedlegg II del A 5.2	Bedriften må svare på om den har en miljøpolicy. «Ja» krever at policyen lastes opp, og «Nei, lag for meg» et lagret utkast. Selve policyteksten er påkrevd i begge tilfeller, skal være vedtatt og datert av daglig leder, og publiseres i miljøredegjørelsen på sertifikatsiden.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Policyteksten er påkrevd, enten bedriften har en policy fra før eller lager den i skjemaet, og den skal være vedtatt og datert av daglig leder. Åpne plassholdere som «[dato]» og «[navn]» stopper «Klar for revisjon». Policyen publiseres i miljøredegjørelsen på sertifikatsiden, som alltid er offentlig, og redegjørelsen kan ikke publiseres uten den. Revisor kontrollerer policyen mot et fast kriterium: den forplikter til å verne miljøet, også mot forurensning, til å oppfylle lovkravene og til kontinuerlig forbedring, og den er datert og bekreftet av daglig leder. Et usignert AI-utkast er avvik. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. At policyen er fastsatt av ledelsen, sikres av revisors kontroll, ikke av en egen bekreftelse i skjemaet. Norsk praksis: Ingen KOFA-avgjørelse har vurdert miljøpolicyen som eget element. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Både ISO 14001 og EMAS krever en miljøpolicy fastsatt av den øverste ledelsen. En redegjørelse for miljøpolitikken som viste en «systematisk tilnærming til miljø», oppfylte ikke kravet når det ikke gikk fram at systemet var «basert på» en standard (KOFA 2022/909 avsn. 43–44): policyen var ikke nok alene. EU godtok punktet i en annen norsk ordning fordi et kriterium påla en miljøpolicy «i samsvar med EMAS vedlegg II punkt A.2», sammen med signerte vilkår og forpliktelser og en årsrapport som ledelsen godkjenner (2017/2286 del 3). Miljøcert har nå et lignende kriterium som revisor kontrollerer, og policyen publiseres i redegjørelsen hvert år. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2022/909 avsn. 43–44; EMAS vedlegg II del A 5.2; EU 2017/2286 del 3	EMAS krever at policyen er fastsatt av toppledelsen og har de tre forpliktelsene. Revisor kontrollerer begge deler; skjemaet stopper bare åpne plassholdere som «[dato]» og «[navn]». EU-tolkningen – godtatt metode: Et kriterium påla virksomheten å fastsette en miljøpolicy «i samsvar med EMAS vedlegg II punkt A.2» og mål. Kommisjonen godtok det i kombinasjon med signerte vilkår og forpliktelser, kriteriene og den årlige klima- og miljørapporten med handlingsplan, som ledelsen godkjenner i den årlige gjennomgangen.
Toppledelsen tar ansvar for og følger opp miljøstyringenVedlegg II del A 5.1	Egenerklæring om at sertifiseringen er forankret i ledelsen, med navnet på daglig leder, og ledelsens gjennomgang før første godkjenning, bekreftet med navn og rolle, der ledelsen også bekrefter hvem som er miljøansvarlig. Begge bekreftelsene må komme fra bedriften selv: gjennom lenka systemet sender til kontaktpersonen eller kontaktadressen i firmaopplysningene, eller som bruker i bedriften. Krysser konsulenten av, kan saken ikke meldes klar, og en innlogget konsulent eller revisor kan ikke bekrefte gjennom lenka. Revisor ser mottakeren og når lenka ble sendt og besvart. Mellom revisjonene bekreftes ledelsens gjennomgang i årsgjennomgangen.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Før første godkjenning krever skjemaet ledelsens gjennomgang med dato, deltakere, status og vedtak, en navngitt miljøansvarlig og to bekreftelser: at sertifiseringen er forankret i ledelsen, og at ledelsen har lest og bekreftet gjennomgangen og utnevnt miljøansvarlig. Bekreftelsene teller bare når bedriften gir dem selv: gjennom lenka systemet sender, eller som bruker i bedriften som ikke er konsulent og ikke opptrer som kunden. Systemet avviser konsulentens egen innboks, adresser i arbeidsområdet og adresser til konsulenter, revisorer og administratorer på plattformen, og revisor ser mottakeren, hvor adressen kom fra og når lenka ble sendt og besvart. Krysser konsulenten av, eller endrer noen innholdet etterpå, kan saken ikke meldes klar. En adresse bedriften ikke har oppgitt selv, også en fra den gamle utfyllingslenka for migrerte kunder, merkes som uverifisert. Kom bekreftelsen gjennom lenka til en uverifisert adresse, sperres godkjenningen til revisor har ført inn «Kontroll med daglig leder». Kontrollen har faste krav: daglig leder kontaktes slik Enhetsregisteret oppgir, på telefon, i møte eller på e-post til bedriftens eget domene, aldri gjennom den uverifiserte adressen eller kontaktopplysninger konsulenten har ført inn. Revisor velger kanal, skriver navnet på daglig leder og datoen, og bekrefter både at kontaktopplysningen ikke kom fra skjemaet eller konsulenten, og at daglig leder bekreftet policy, mål, ledelsens gjennomgang og utnevnelsen av miljøansvarlig. Fri tekst godtas ikke. Mangler kontrollen, er det avvik etter kriteriet, og saken kan ikke godkjennes. Kontrollen føres i godkjenningen i sakshistorikken. Navn, kilde og kanal er revisors erklæring, ikke noe systemet kontrollerer, men kriteriene og registreringen ligger fast. Mellom revisjonene krever årsgjennomgangen en administrator i bedriften som ikke opptrer som kunden. Norsk praksis: Nemnda beskriver miljømål forankret i ledelsen som noe ISO 14001 krever (KOFA 2023/978 avsn. 30; 2024/217 avsn. 36). Et egenutviklet system trenger ikke de samme elementene, men det må komme til uttrykk i dokumenter der miljømålene går fram (KOFA 2023/978 avsn. 30). En samsvarstabell der leverandøren hadde svart «Ja», uten konkrete opplysninger om mål og rutiner, kunne avvises (KOFA 2024/217 avsn. 40–43). EU godtok punktet i en annen norsk ordning fordi flere ting virket sammen: øverste leder signerte vilkårene, ledelsen kontrollerte flere ganger i løpet av året og i den årlige ledelsesgjennomgangen, og en utnevnt miljøansvarlig rapporterte til ledelsen (2017/2286 del 1). Der var det sertifisøren som kontrollerte ledelsens signatur. Miljøcert har nå en dokumentert revisorkontroll av ledelsens bekreftelse med faste kriterier, registrering og avvik når den mangler. Grunnlag: KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36 og 40–43; KOFA 2020/657 avsn. 41; EU 2017/2286 del 1	EMAS krever at toppledelsen selv viser engasjement, blant annet gjennom ledelsens gjennomgang. Plattformen vet ikke om mottakeradressen er ledelsens: kontaktadressen i skjemaet fyller konsulenten ut. En adresse bedriften ikke har oppgitt selv, merkes derfor som uverifisert, og godkjenningen sperres da til revisor har ført inn en kontroll med daglig leder. Revisor kontakter daglig leder slik Enhetsregisteret oppgir, på telefon, i møte eller på e-post til bedriftens eget domene, aldri gjennom kontaktopplysninger konsulenten har ført inn, og fører inn kanal, navn, dato og hva daglig leder bekreftet. Mangler kontrollen, er det avvik. Navn og kilde er revisors erklæring; systemet sammenligner dem ikke med registeret. EU-tolkningen – godtatt metode: Øverste leder signerte vilkårene og forpliktelsene, og et kriterium påla virksomheten å fastsette en miljøpolicy. Ledelsen kontrollerte gjentatte ganger i løpet av året og i den årlige ledelsesgjennomgangen, og en utnevnt miljøansvarlig rapporterte til ledelsen. Vurderingen viste også til HMS-systemet norsk lov krever.
Roller og ansvar fordelt, og én eller flere representanter utpekt av toppledelsenVedlegg II del A 5.3; del B pkt. 2	Bedriften oppgir miljøansvarlig med navn og stilling, og må svare på om den har en rutine for miljøledelse; rutinen må lastes opp eller lagres som utkast. Utkastet laget i skjemaet lages ikke før miljøansvarlig er fylt ut, og navngir hen. Hvordan miljøarbeidet er organisert (roller, ansvar og rapportering til ledelsen) er et eget påkrevd felt som publiseres i miljøredegjørelsen.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Miljøansvarlig er et påkrevd felt, og hvordan miljøarbeidet er organisert (roller, ansvar og rapportering til ledelsen), er et eget påkrevd felt som publiseres i redegjørelsen. Åpne plassholdere i organiseringen og i utkastet til rutine for miljøledelse stopper «Klar for revisjon». Revisor kontrollerer at rutinen navngir miljøansvarlig med oppgaver, myndighet og rapportering, og at utnevnelsen er bekreftet av ledelsen selv. EMAS krever i tillegg at toppledelsen selv utnevner miljøansvarlig. Det vises gjennom bekreftelsen i ledelsens gjennomgang, gitt av bedriften selv (se ledelsen). Navnet ligger fast: skjemaet er låst mens saken er til revisjon, og endres miljøansvarlig, blir bekreftelsen ugyldig. Kom bekreftelsen gjennom lenka til en uverifisert adresse, sperres godkjenningen til revisor har ført inn «Kontroll med daglig leder», med kontakt slik Enhetsregisteret oppgir og aldri gjennom kontaktopplysninger konsulenten har ført inn. Revisor må krysse av for at daglig leder bekreftet utnevnelsen av miljøansvarlig, og kriteriet for roller sier at kontrollen skal dekke den navngitte miljøansvarlige, og at det er avvik når den mangler. Kontrollen føres i godkjenningen i sakshistorikken. Norsk praksis: Ingen avgjørelse har vurdert at roller og ansvar kan mangle. Under et krav om å «ha etablert et miljøstyringssystem» viste opplysningene om en ansatt dedikert til HMS- og miljøarbeid ikke at leverandøren «arbeider systematisk for å redusere virksomhetens miljøbelastning» (KOFA 2018/207 avsn. 16 og 22): rollen var ikke nok, men saken sier ikke at den kan mangle. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). KOFA har ikke tatt stilling til om roller hører til de viktigste kravene. En egen utpekt representant er EMAS-spesifikt, men at roller, ansvar og myndighet er fordelt og kjent, krever også ISO 14001. EU godtok punktet i en annen norsk ordning fordi ordningen, i tillegg til lovplikten, påla å utnevne en representant «på samme måte som i EMAS», med organisasjonskart og skriftlig instruks (2017/2286 del 6). Miljøcert krever navngitt miljøansvarlig, og at toppledelsen selv har bekreftet utnevnelsen, kontrollert av revisor med faste kriterier. Grunnlag: KOFA 2018/207 avsn. 16 og 22; KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; EU 2017/2286 del 6	EMAS krever at toppledelsen selv utpeker representanter med definert myndighet og rapportering til ledelsen. Skjemaet ber om navn og stilling, og revisor kontrollerer myndigheten i rutinen. At ledelsen selv utnevnte, hviler på bekreftelsen i ledelsens gjennomgang, gitt gjennom lenka systemet sender, og på revisors kontroll med daglig leder når adressen er uverifisert. Den kontrollen skal uttrykkelig dekke utnevnelsen av miljøansvarlig og går utenom konsulenten (se ledelsen). Navnet på miljøansvarlig skrives ikke inn i kontrollen; det følger av skjemaet, som er låst under revisjonen. EU-tolkningen – godtatt metode: Ledelsen er ved lov pålagt å sørge for nok personalressurser til HMS-arbeidet, og ordningen påla i tillegg å utnevne en representant «på samme måte som i EMAS», med skriftlig instruks og organisasjonskart over sentrale roller. Opplæringen var pålagt, skulle omfatte ytre miljø og ble kontrollert muntlig av sertifisøren, og de ansatte skulle kjenne årsrapporten og delta i forbedringsarbeidet.
Kompetanse, miljøbevissthet og aktiv medvirkning fra ansatteVedlegg II del A 7.1–7.3; del B pkt. 6	Bedriften må svare på om den har en plan for opplæring av ansatte i miljøarbeidet, og planen må lastes opp eller lagres som utkast. Skjemaet ber også om gjennomført opplæring (dato, tema og deltakere) og om hvordan ansatte eller verneombudet deltok i miljøarbeidet. Årsgjennomgangen ber om opplæringen i året.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Opplæringsplanen er obligatorisk. I tillegg er tre felt påkrevd: gjennomført opplæring med dato, tema og deltakere, hvordan ansatte eller verneombudet medvirket i miljøarbeidet, og hvordan mål og rutiner er gjort kjent internt. Åpne plassholdere i feltene stopper «Klar for revisjon». Årsgjennomgangen kan ikke sendes inn uten opplæringen i året. Revisor kontrollerer mot et fast kriterium: opplæring, også om ytre miljø, er gitt og registrert med dato, tema og deltakere, og medvirkningen er beskrevet. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Norsk praksis: Systemet må være i bruk ved tilbudsfristen, og «de ansatte må være kjent med systemet og hvordan det skal benyttes» (KOFA 2023/978 avsn. 30). Ingen avgjørelse har krevd formell medvirkning, slik EMAS gjør. Der EU godtok punktet for en annen norsk ordning, var opplæringen pålagt, skulle omfatte ytre miljø og ble kontrollert muntlig av sertifisøren (2017/2286 del 6). Miljøcert registrerer nå gjennomført opplæring og medvirkning, og revisor kontrollerer dem. Grunnlag: KOFA 2023/978 avsn. 30; EU 2017/2286 del 6	EMAS krever opplæring som faktisk er gitt, og at ansatte eller deres representanter er med i miljøarbeidet, også i miljøgjennomgangen. Opplæringen og medvirkningen beskrives i fritekst, uten vedlegg som viser dem, og revisor kontrollerer dem mot et fast kriterium. EU-tolkningen – godtatt metode: Ledelsen er ved lov pålagt å sørge for nok personalressurser til HMS-arbeidet, og ordningen påla i tillegg å utnevne en representant «på samme måte som i EMAS», med skriftlig instruks og organisasjonskart over sentrale roller. Opplæringen var pålagt, skulle omfatte ytre miljø og ble kontrollert muntlig av sertifisøren, og de ansatte skulle kjenne årsrapporten og delta i forbedringsarbeidet.
Dokumentert informasjon opprettes, oppdateres og styresVedlegg II del A 7.5	Saken kan ikke meldes klar for revisjon før hver påkrevde rutine er lastet opp eller lagret som utkast. Skjema, rutiner og vedlegg lagres i plattformen. Versjonen som sendes til revisjon fryses, dokumentene kan ikke slettes mens saken er til revisjon, og revisor ser hva som er endret siden.	I revisjonen	Vurdert godkjent Saken kan ikke meldes klar for revisjon før hver påkrevde rutine finnes som dokument: et opplastet dokument ved «Ja», lagret tekst ved «Nei, lag for meg». Åpne plassholdere i de viktigste tekstfeltene, i rutinen for miljøledelse og i lovregisteret stopper «Klar for revisjon». Revisor kan bare godkjenne en sak som er meldt klar, og dokumentene kan ikke slettes mens saken er til revisjon. Plattformen lagrer og versjonerer det som leveres, og versjonen som sendes til revisjon, fryses. Revisor kontrollerer dokumentene mot et fast kriterium: de er datert, har en eier, er tilgjengelige for dem som bruker dem, og er godkjent av daglig leder eller den som har fullmakt. Et AI-utkast som ikke er gjennomgått, er avvik, og utdaterte versjoner skal ikke være i bruk. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Godkjenningen skrives i sakshistorikken med stikkprøvene. Dokumentstyringen kontrolleres ved sertifisering og treårsrevisjon, ikke i årsgjennomgangen. Saker som ble godkjent før kravene kom 11.10.2026, kontrolleres mot dem først ved neste treårsrevisjon. Norsk praksis: Systemet må komme til uttrykk i ett eller flere dokumenter der miljømål, rutiner og eventuelt forbedringsmetodikk går fram (KOFA 2023/978 avsn. 30; 2024/217 avsn. 36). En samsvarstabell der leverandøren hadde svart «Ja», uten konkrete opplysninger om mål og rutiner, kunne avvises (KOFA 2024/217 avsn. 40–43). Rutiner det bare ble vist til, var heller ikke nok (KOFA 2020/609 avsn. 56). Metoden EU godtok i en annen norsk ordning, bygde på en uttømmende liste over obligatoriske dokumenter, og sertifisøren skulle kontrollere at dokumentasjonen var arkivert på en enkel og systematisk måte (2017/2286 del 7). Miljøcert har nå en fast liste over påkrevde dokumenter, og et «Ja» uten dokument stopper saken før revisjonen. Grunnlag: KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36 og 40–43; KOFA 2020/609 avsn. 56; EU 2017/2286 del 7	EMAS krever at dokumentstyringen dekker alle EMAS-kravene og holdes ved like mellom revisjonene. Revisor kontrollerer dato, eier, tilgjengelighet og godkjenning ved sertifisering og treårsrevisjon, ikke i årsgjennomgangen, og saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket. EU-tolkningen – godtatt metode: En uttømmende liste over obligatoriske dokumenter for sertifisering, og sertifisøren skulle kontrollere at dokumentasjonen og HMS-systemet var arkivert på en enkel og systematisk måte, og at virksomheten visste hvordan den fant fram i den. Dokumentene kunne vises på sertifiseringsmøtet i stedet for å lastes opp. For EMAS-registrering må dokumentasjonen omfatte alle EMAS-kravene.

Lovkrav

EMAS krever	I Miljøcert	Status	Vurdering	EMAS krever i tillegg
Oversikt over gjeldende miljølovkrav og rutiner som sikrer etterlevelseVedlegg I pkt. 3; vedlegg II del A 6.1.3; del B pkt. 4	Bedriften må svare på om den har en oversikt over miljølovkravene som gjelder for virksomheten, og oversikten må lastes opp eller lagres som utkast. I tillegg en kort omtale av de viktigste lovkravene og hvordan de etterleves.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Oversikten over miljølovkravene er obligatorisk og teller bare med opplastet dokument eller lagret utkast, og en kort omtale av de viktigste lovkravene må fylles ut. Utkastet plattformen lager, er et register over bedriftens egne lovkrav og tillatelser, med felt bedriften fyller inn: nummer eller avtale, gyldig til, om kravet gjelder, og dato. Åpne plassholdere i utkastet stopper «Klar for revisjon». Revisor kontrollerer registeret mot et fast kriterium: bedriftens egne lovkrav, tillatelser og registreringer uten åpne plassholdere, med hvem som følger dem opp og hvor ofte. Ved treårsrevisjonen skal registeret være oppdatert. Et avvik på lovkravene kan bare lukkes med en godkjent fil. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Norsk praksis: Ingen KOFA-avgjørelse har tatt stilling til om et miljøledelsessystem må ha en lovoversikt. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Lovkravene er et krav både i EMAS og i ISO 14001. Der leverandøren skulle beskrive hvordan myndighetspålagte miljøkrav ble fulgt opp, holdt det ikke å vise til en ansatt med ansvar for regeletterlevelse (KOFA 2018/207 avsn. 20–23). EU fant at kriteriene i en annen norsk ordning, sammen med et offentlig nettsted for regelverk, ga god oversikt over lovkravene, men delen om lovkrav var likevel bare delvis i samsvar med EMAS (2017/2286 del 4). Miljøcert har nå et register over bedriftens egne krav, kontrollert av revisor. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2018/207 avsn. 20–23; EU 2017/2286 del 4	EMAS krever et register over virksomhetens egne lovkrav og tillatelser og en beskrivelse av hvordan etterlevelse kan vises. Utkastet er et register over bedriftens egne krav, og åpne felt stopper «Klar for revisjon». Revisor kontrollerer registeret, og et avvik på lovkrav lukkes bare med fil. EU-tolkningen – ikke godtatt fullt ut: Kriteriene sammen med et offentlig nettsted for regelverk ga god oversikt over lovkravene. Lovkrav som var egne kriterier, ble kontrollert av sertifisøren, og daglig leder signerte en årlig HMS-sjekkliste. For andre lovkrav holdt det med en rutine for avvik. Kommisjonen pekte på at sertifisøren var generalist, og på krav om etterlevelse av alle miljølovkrav, dokumentasjon på anmodning og kontroll av en akkreditert eller lisensiert tredjemann hvert år (annethvert år for små og mellomstore bedrifter).
Etterlevelse av miljølovkrav, også tillatelser, dokumentert og kontrollertVedlegg II del A 9.1.2; del B pkt. 4; art. 4(4)	Egenerklæringer: bedriften oppfyller gjeldende lovkrav, har ingen pågående tilsynssaker og er registrert i lovpålagte returordninger. I tillegg en rutine for å vurdere om lovkravene følges, lastet opp eller lagret som utkast. Skjemaet ber også om selve vurderingen: hvert lovkrav og hver tillatelse som oppfylt eller ikke oppfylt, med tiltak, datoen og hvem som vurderte.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Skjemaet krever en rutine for å vurdere etterlevelse og selve vurderingen: hvert lovkrav og hver tillatelse som oppfylt eller ikke oppfylt, med tiltak, datoen og hvem som vurderte. Åpne plassholdere i vurderingen stopper «Klar for revisjon». I treårsrunden følger ikke datoen med fra forrige runde, og den må ligge etter forrige godkjenning. I årsgjennomgangen krever redegjørelsen datoen for vurderingen, og den kan ikke ligge fram i tid eller før perioden. Revisor kontrollerer mot et fast kriterium: hvert lovkrav har en datert vurdering med bevis, og alle er oppfylt. Et lovkrav som ikke er oppfylt, er avvik og kan bare lukkes med en godkjent fil. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Årsgjennomgangen lagrer dato og status, ikke resultatet per lovkrav. Det kontrollerer revisor ved treårsrevisjonen. Norsk praksis: Formell sertifisering kreves ikke ved «basert på», men systemet må oppfylle de underliggende kravene i systemet det er basert på (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27). Der kravet ba om en beskrivelse av hvordan myndighetspålagte miljøkrav følges opp, holdt det ikke å vise til én ansatt med ansvar for regeletterlevelse (KOFA 2018/207 avsn. 20–23). En samsvarstabell der leverandøren hadde svart «Ja», uten konkrete opplysninger om mål og rutiner, kunne avvises (KOFA 2024/217 avsn. 40–43). For en annen norsk ordning fant Kommisjonen bare delvis samsvar, selv om sertifisøren kontrollerte lovkravene som var egne kriterier, og daglig leder signerte en årlig HMS-sjekkliste (2017/2286 del 4). Miljøcert krever nå en datert vurdering per lovkrav med bevis, kontrollert av revisor, ikke bare avkrysninger. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2018/207 avsn. 20–23; KOFA 2024/217 avsn. 40–43; EU 2017/2286 del 4	EMAS krever en dokumentert vurdering av at alle miljølovkrav følges, kontrollert av en miljøverifikatør. I Miljøcert kontrollerer revisor vurderingen og bevisene, og et lovkrav som ikke er oppfylt, er avvik som bare lukkes med fil. Årsgjennomgangen lagrer datoen, ikke resultatet per lovkrav. EU-tolkningen – ikke godtatt fullt ut: Kriteriene sammen med et offentlig nettsted for regelverk ga god oversikt over lovkravene. Lovkrav som var egne kriterier, ble kontrollert av sertifisøren, og daglig leder signerte en årlig HMS-sjekkliste. For andre lovkrav holdt det med en rutine for avvik. Kommisjonen pekte på at sertifisøren var generalist, og på krav om etterlevelse av alle miljølovkrav, dokumentasjon på anmodning og kontroll av en akkreditert eller lisensiert tredjemann hvert år (annethvert år for små og mellomstore bedrifter).

Mål og forbedring

EMAS krever	I Miljøcert	Status	Vurdering	EMAS krever i tillegg
Miljømål og handlingsplan med ansvar, ressurser og fristerVedlegg II del A 6.2; del B pkt. 5	Opptil fem mål, hvert med tiltak og frist. Mål 1 må fylles ut. Hvert mål kobles til tall i klimaregnskapet eller til en egen indikator, med målverdi, og utgangsverdien regnes ut fra tallene. Forslag kan lages ut fra bedriftens egne tall, og malen ber om et miljøresultat med indikator, vesentlig aspekt, ansvarlig og ressurser. Årsgjennomgangen krever årets verdi for hvert gjeldende mål.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Mål 1 med beskrivelse og frist er påkrevd. Hvert mål som er fylt ut, må kobles til tall i klimaregnskapet eller til en egen indikator, og ha en målverdi. Koblingen må gi én enhet, og utgangsverdien regnes ut fra skjemaets tall eller oppgis med enhet for en egen indikator. Mangler noe av dette, eller står det åpne plassholdere i målene, stopper «Klar for revisjon». Malene for mål sier at et mål er et miljøresultat og aldri et tiltak, og ber om indikator, vesentlig aspekt, ansvarlig og ressurser. Revisor kontrollerer mot et fast kriterium: hvert mål gjelder et miljøresultat og er knyttet til et vesentlig aspekt, det er målbart med kobling, utgangsverdi og målverdi, indikatoren måler det målet sier, og tiltakene har ansvarlig, ressurser og frist. Et tiltak satt opp som mål er avvik. Ved treårsrevisjonen kontrollerer revisor at målene fra forrige runde er fulgt opp med årets verdi hvert år. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Mellom revisjonene krever årsgjennomgangen årets verdi for hvert gjeldende mål: et koblet mål henter den fra årets klimaregnskap, og en egen indikator legges inn for hånd. Ansvarlig og ressurser har ikke egne felt; de hviler på revisors kriterium. Norsk praksis: Miljømålene må gå fram av dokumenter, også i et egenutviklet system (KOFA 2023/978 avsn. 30; 2024/217 avsn. 36). En oppdragsgiver kunne avvise en leverandør når dokumentene ikke viste om bedriften hadde satt seg mål basert på kartleggingen (2024/217 avsn. 41–42). Metoden EU godtok i en annen norsk ordning, var en pliktig årlig rapport med mål og handlingsplan, levert innen 1. april, sammenlignet med året før og kontrollert av sertifisøren ved sertifisering og hver resertifisering (2017/2286 del 5). Miljøcert har nå et revisorkriterium for målene, kobler hvert mål til tall med målverdi og krever årets verdi i årsgjennomgangen. Grunnlag: KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36 og 41–42; KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; EU 2017/2286 del 5	EMAS krever mål for faktiske miljøresultater, med ansvar og ressurser. Ansvarlig og ressurser har ikke egne felt; revisor kontrollerer dem, og et tiltak satt opp som mål er avvik. EU-tolkningen – godtatt metode: En pliktig årlig klima- og miljørapport, levert innen 1. april, med mål og handlingsplan. Prestasjonen ble sammenlignet med året før, rapporten ble gjennomgått i ledelsens årlige gjennomgang og kontrollert av sertifisøren ved sertifisering og hver resertifisering. Kommisjonen godtok at dette sikrer forbedring for aspektene kriteriene omfatter.
Stadig bedre miljøresultater, ikke bare et bedre systemart. 1; vedlegg II del A 10.3; del B pkt. 1	Et utkast til rutine for miljøledelse laget i skjemaet omfatter kontinuerlig forbedring, og en egen forbedringsplan er valgfri. Årsgjennomgangen krever internrevisjon, ledelsens gjennomgang med vedtak og årets verdi for hvert mål. Ved treårsrevisjonen ser revisor endringene siden forrige godkjenning, redegjørelsene for hvert år side om side og hvert mål med utgangsverdi, verdien hvert år og målverdi.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Rutinen for miljøledelse er obligatorisk, og utkastet har et eget punkt om kontinuerlig forbedring: resultatene sammenlignes med målene og året før, og et tall som ikke blir bedre, får tiltak. Ved første godkjenning kontrollerer revisor at rutinen beskriver forbedringsarbeidet. Ved treårsrevisjonen vurderer revisor forbedringen på de vesentlige aspektene mot tallene: målenes utgangsverdi, verdien hvert år og målverdien, og nøkkeltallene i redegjørelsene, som revisor ser side om side. Grunnlaget for sammenligningen er tvunget fram i systemet: utgangsverdien regnes ut fra skjemaets tall, og årsgjennomgangen krever årets verdi for hvert gjeldende mål. Et mål eller nøkkeltall som ikke er bedre, skal være forklart og ha fått tiltak, og uten forbedring på noe vesentlig aspekt er det avvik. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Et slikt avvik kan lukkes med et svar fra bedriften som revisor godtar, så restrisikoen ligger i revisors skjønn innenfor et dokumentert kriterium. Norsk praksis: ISO 14001 krever metodikk for kontinuerlig forbedring, og systemet må komme til uttrykk i dokumenter der miljømål, rutiner og «eventuell metodikk for forbedring» går fram (KOFA 2024/217 avsn. 36). En samsvarstabell der leverandøren hadde svart «Ja», uten konkrete opplysninger om mål og rutiner, kunne avvises (KOFA 2024/217 avsn. 40–43). Et egenutviklet system må ikke nødvendigvis ha de samme elementene, men det må stå i dokumenter og være implementert (KOFA 2023/978 avsn. 30). Metoden EU godtok i en annen norsk ordning, var en pliktig årlig rapport med handlingsplan, sammenlignet med året før og kontrollert av sertifisøren (2017/2286 del 5). Miljøcert sammenligner nå med målenes utgangsverdi, årets verdi og målverdi og med redegjørelsene for hvert år ved treårsrevisjonen, kontrollert av revisor. Grunnlag: KOFA 2024/217 avsn. 36 og 40–43; KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2022/1696 avsn. 23; EU 2017/2286 del 5	EMAS krever at miljøresultatene faktisk blir bedre, vist med tall år for år. Ved treårsrevisjonen vurderer revisor forbedringen mot målenes utgangsverdi, verdien hvert år og målverdien, og mot nøkkeltallene i redegjørelsene. Uten forbedring på noe vesentlig aspekt er det avvik. EU-tolkningen – godtatt metode: En pliktig årlig klima- og miljørapport, levert innen 1. april, med mål og handlingsplan. Prestasjonen ble sammenlignet med året før, rapporten ble gjennomgått i ledelsens årlige gjennomgang og kontrollert av sertifisøren ved sertifisering og hver resertifisering. Kommisjonen godtok at dette sikrer forbedring for aspektene kriteriene omfatter.

Drift og innkjøp

EMAS krever	I Miljøcert	Status	Vurdering	EMAS krever i tillegg
Miljøkrav ved innkjøp, formidlet til leverandører og underleverandørerVedlegg II del A 8.1; vedlegg I pkt. 4.2	To spørsmål: rutine for innkjøp i samsvar med miljøpolicyen, og rutine for å evaluere innleid arbeidskraft, underleverandører og verdikjede.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Rutinene for innkjøp og for evaluering av innleid arbeidskraft, underleverandører og verdikjede er obligatoriske og teller bare med opplastet dokument eller lagret utkast. Revisor kontrollerer mot et fast kriterium: miljøkriterier for vesentlige innkjøp, også innleid arbeidskraft, kravene formidlet til leverandører og underleverandører, og et livsløpsperspektiv. Behovet for å informere kunder om miljøpåvirkningen ved transport, bruk og avfallsfase skal være vurdert, og der bedriften utvikler produkter eller tjenester, skal miljøkravene være med i utviklingen. Rutinen skal være vist i bruk, for eksempel med en avtale, bestilling eller leverandørevaluering. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Utkastet plattformen lager, har livsløpsperspektivet bare for innkjøp. Informasjon til kunder og produktutvikling blir derfor ofte avvik som bedriften må rette. Norsk praksis: Rutiner må være nedskrevet og i bruk (KOFA 2023/978 avsn. 30). En samsvarstabell der leverandøren hadde svart «Ja», uten konkrete opplysninger om mål og rutiner, kunne avvises (KOFA 2024/217 avsn. 40–43). Når kravet omfatter leverandørkjeden, må tiltakene binde dem som faktisk leverer (KOFA 2023/377 avsn. 34 og 39–41). Metoden EU godtok i en annen norsk ordning, hvilte for innkjøp på kriterier som måtte være oppfylt før sertifikat ble gitt: miljøkriterier for alle betydelige innkjøp, påvirkning av leverandørene og informasjon til kunder og leverandører (2017/2286 del 8). Miljøcert har nå de samme temaene i revisors kriterium. Grunnlag: KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 40–43; KOFA 2023/377 avsn. 34 og 39–41; EU 2017/2286 del 8	EMAS krever også et livsløpsperspektiv, og at virksomheten vurderer behovet for å gi informasjon om miljøpåvirkning ved transport, bruk og avfallsfasen. Revisor kontrollerer begge deler og at rutinen er i bruk; utkastet dekker livsløpsperspektivet bare for innkjøp. EU-tolkningen – godtatt metode: Dokumenterte rutiner for å nå HMS-målene, en rutine for avvik, en oppdatert risikovurdering med handlingsplan og særlige rutiner for farlige produkter i enkelte bransjer. For innkjøp: miljøkriterier for alle betydelige innkjøp, påvirkning av leverandørene og informasjon til kunder og leverandører. Kommisjonen godtok rutinene «i kombinasjon med» internkontrollforskriften og tilhørende informasjonsstrømmer.
Styring av driften knyttet til de vesentlige miljøaspekteneVedlegg II del A 8.1	Spørsmål om rutine for sirkulær økonomi, ombruk og avfall, og om rutine for energiledelse. Rutinene må lastes opp eller lagres som utkast.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Rutinene for sirkulær økonomi og avfall og for energiledelse er obligatoriske og teller bare med opplastet dokument eller lagret utkast, og vurderingen av miljøuhell er obligatorisk. Revisor kontrollerer mot et fast kriterium: hvert vesentlige miljøaspekt har driftsstyring i en rutine tilpasset virksomheten, med driftskriterier, bruken er vist, for eksempel med avfalls- og energitallene eller med registreringer, og planlagte endringer i driften er vurdert. Ved treårsrevisjonen kontrollerer revisor at rutinene er fulgt opp i internrevisjonene i perioden. Avviksrutinen står i rutinen for miljøledelse (se avvik), og innkjøp og innleide tjenester er dekket under innkjøp. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Norsk praksis: Et miljøledelsessystem må ha rutiner som bidrar til å nå miljømålene, nedfelt i dokumenter, implementert og kjent av de ansatte (KOFA 2023/978 avsn. 30; 2024/217 avsn. 36). En samsvarstabell der leverandøren hadde svart «Ja», uten konkrete opplysninger om mål og rutiner, kunne avvises (KOFA 2024/217 avsn. 40–43). En henvisning til interne rutiner som ikke var vedlagt, holdt heller ikke (KOFA 2020/609 avsn. 56). EU godtok driftskontrollen i en annen norsk ordning fordi kriteriene påla dokumenterte rutiner, en rutine for avvik og en risikovurdering med handlingsplan, «i kombinasjon med» internkontrollforskriften (2017/2286 del 8). Miljøcert krever nå rutinene, avviksrutinen og risikovurderingen, og revisor kontrollerer at rutinene er i bruk. Grunnlag: KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36 og 40–43; KOFA 2020/609 avsn. 56; EU 2017/2286 del 8	EMAS krever styring av alle prosesser knyttet til virksomhetens egne vesentlige aspekter, ikke faste temaer. Revisor vurderer styringen for hvert vesentlige aspekt, med driftskriterier og vist bruk. EU-tolkningen – godtatt metode: Dokumenterte rutiner for å nå HMS-målene, en rutine for avvik, en oppdatert risikovurdering med handlingsplan og særlige rutiner for farlige produkter i enkelte bransjer. For innkjøp: miljøkriterier for alle betydelige innkjøp, påvirkning av leverandørene og informasjon til kunder og leverandører. Kommisjonen godtok rutinene «i kombinasjon med» internkontrollforskriften og tilhørende informasjonsstrømmer.
Beredskap for miljøuhell, testet der det er praktisk muligVedlegg II del A 6.1.1 og 8.2	Bedriften må svare på om den har vurdert risikoen for miljøuhell som utslipp, brann og søl, og vurderingen må lastes opp eller lagres som utkast. En valgfri rutine for beredskap og kontinuitet gjelder drift i kriser.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Vurderingen av risikoen for miljøuhell som utslipp, brann og søl er obligatorisk og teller bare med opplastet dokument eller lagret utkast. Utkastet har mulige uhell, forebygging, tiltak og varsling, et punkt om test av beredskapen og et punkt om gjennomgang minst hvert år og alltid etter et uhell eller en øvelse. Revisor kontrollerer mot et fast kriterium: plassholderne er erstattet med bedriftens egne uhell, tiltak og varsling, beredskapen er testet der det er praktisk mulig eller begrunnet, og de ansatte, og innleide der det er relevant, er informert og lært opp. Ved treårsrevisjonen skal vurderingen være gjennomgått og ved behov oppdatert i perioden, alltid etter uhell eller øvelser, og testet med dato. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Åpne plassholdere i utkastet stopper ikke «Klar for revisjon», og ingen felt samler inn datoen for siste test. Begge deler hviler på revisor. Norsk praksis: Ingen KOFA-sak har vurdert beredskap som del av et miljøledelsessystem. KOFA 2023/978 avsn. 30 sier at et egenutviklet system ikke nødvendigvis må ha de samme elementene som ISO 14001, men saken gjaldt et krav uten konkrete innholdskrav. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Metoden EU godtok i en annen norsk ordning, var norsk regelverk om beredskap utfylt med et pliktig kriterium om en oppdatert risikovurdering for indre og ytre miljø med handlingsplan, kontrollert ved sertifisering, resertifisering og ledelsens årlige gjennomgang (2017/2286 del 9). Miljøcert har nå et revisorkriterium for testing, opplæring og jevnlig gjennomgang. Grunnlag: KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2023/978 avsn. 30; EU 2017/2286 del 9	EMAS krever at beredskapen gjennomgås jevnlig og testes der det er praktisk mulig. Revisor avviser et utkast med åpne plassholdere og kontrollerer test og opplæring, og ved treårsrevisjonen at vurderingen er gjennomgått i perioden. Ledelsens gjennomgang omfatter ikke vurderingen. EU-tolkningen – godtatt metode: Norsk regelverk om beredskap, utfylt med en pliktig oppdatert risikovurdering for indre og ytre miljø med handlingsplan og bransjekrav om beredskap, kontrollert ved sertifisering, resertifisering og ledelsens årlige gjennomgang.

Oppfølging og revisjon

EMAS krever	I Miljøcert	Status	Vurdering	EMAS krever i tillegg
Måling og oppfølging av miljøresultaterVedlegg II del A 9.1.1	Felt for energi, vann, avfall og reiser gir et klimaregnskap. Hvert av de syv nøkkeltallene må oppgis som målt, beregnet eller ikke relevant, med tall, metode eller begrunnelse. Ved godkjenning låses utslippstallene for rapporteringsåret, og årsgjennomgangen krever klimaregnskap for fjoråret.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Klimaregnskap og avfall er obligatoriske seksjoner, og hvert av de syv nøkkeltallene (energi, vann, avfall, materialer, transport, areal og utslipp til luft) må oppgis som målt, beregnet eller ikke relevant. Målt eller beregnet krever tall, beregnet krever metode, og «ikke relevant» krever en begrunnelse, slik EMAS vedlegg IV del C nr. 2 a åpner for. Farlig avfall må alltid oppgis, avfallet må være fordelt på typer, og kuldemedier må oppgis som tall. Saken kan ikke meldes klar før dette er på plass. Ved godkjenning låses tallene for rapporteringsåret, og årsgjennomgangen krever klimaregnskap for fjoråret. Revisor kontrollerer mot et fast kriterium: hvert «ikke relevant» er begrunnet mot vesentlighetsanalysen, og hvert vesentlige aspekt har et målt eller beregnet tall fra en etterprøvbar kilde (faktura, måler eller oppgave fra operatøren). Ved treårsrevisjonen skal tallene ikke være ført videre uendret fra forrige runde. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. At tallene ikke er ført videre, sperres ikke av plattformen. Det hviler på revisor. Norsk praksis: Ingen av avgjørelsene vi har lest i fulltekst, sier at måling kan mangle. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). EMAS krever prosedyrer for å «kontrollere regelmessig de viktigste egenskapene ved sin virksomhet som kan ha en vesentlig miljøvirkning» (vedlegg II, gjengitt i 2017/2286 del 10). Ved et krav om ISO 14001 må oppdragsgiver sammenligne med kravene i standarden (KOFA 2024/217 avsn. 34), og «måling av resultatoppnåelse» står blant eksemplene på hvordan miljøledelsen kan systematiseres (KOFA 2023/978 avsn. 32). EU godtok kontrollen i en annen norsk ordning fordi HMS-revisjonen etter internkontrollforskriften, risikoanalyse og avvikshåndtering ble gjennomgått av ledelsen, med en pliktig årlig klima- og miljørapport som supplement (2017/2286 del 10). Miljøcert krever nå et årlig klimaregnskap og en internrevisjon mellom treårsrevisjonene, og revisor kontrollerer at hvert vesentlige aspekt har et målt eller beregnet tall fra en etterprøvbar kilde. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2024/217 avsn. 34; KOFA 2023/978 avsn. 32; EU 2017/2286 del 10; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 a	EMAS krever løpende måling av de vesentlige aspektene, med nye tall hvert år. Et nøkkeltall kan stå som «ikke relevant» med begrunnelse mot miljøgjennomgangen (vedlegg IV del C nr. 2 a). Revisor kontrollerer begrunnelsen, kilden for tallene og at tallene ikke er ført videre fra forrige runde; det siste sperrer ikke plattformen. EU-tolkningen – godtatt metode: Kommisjonen vurderte ikke måling som eget punkt. Kontrollen bygde på HMS-revisjonen etter internkontrollforskriften, risikoanalyse og kontroll og korrigering av avvik, med sektorvise sjekklister, og resultatet ble gjennomgått av ledelsen. Den årlige klima- og miljørapporten med indikatorer var et supplement med «ytterligere dokumentasjon» på mål og resultater.
Internrevisjon av hele systemet minst hvert tredje år, og av resultater og lovkrav hvert årart. 4(1)(c), 6(2)(a) og 9; vedlegg III	Før første godkjenning ber skjemaet om en gjennomført internrevisjon: dato, hvem som utførte den og at vedkommende ikke eier områdene, hva som ble revidert, og funn og konklusjon. Mellom treårsrevisjonene krever årsgjennomgangen en gjennomført internrevisjon på plattformen, ellers blir sertifikatet ugyldig. Revisjonen hos Miljøcert hvert tredje år er en ekstern gjennomgang.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Før første godkjenning krever skjemaet en gjennomført internrevisjon: dato, hvem som utførte den og at vedkommende ikke eier områdene, hva som ble revidert, og funn og konklusjon. Datoen kan ikke ligge fram i tid eller være eldre enn tolv måneder når saken meldes klar, og åpne plassholdere fra AI-sjekklisten i funn eller omfang stopper «Klar for revisjon». I treårsrunden blankes dato, utført av, uavhengighet og funn, og datoen må ligge etter forrige godkjenning. Mellom treårsrevisjonene krever årsgjennomgangen en internrevisjon, og en revisjon med åpne plassholdere teller ikke. Revisor kontrollerer mot et fast kriterium: revisjonen er uavhengig, dekker minst de vesentligste aspektene, rutinene, målene og lovkravene, er fra de siste tolv månedene, og programmet dekker hele systemet innen tre år. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Miljøcerts revisjon hvert tredje år er en ekstern kontroll og kommer i tillegg. Norsk praksis: Der systemet skulle være «gjenstand for jevnlig revisjon», var kravet ikke oppfylt når nemnda ikke kunne se at det var foretatt revisjon av miljøstyringssystemet (KOFA 2022/1696 avsn. 21 og 26). I en sak om kvalitetsstyring etter ISO 9001 var jevnlig revisjon dokumentert med revisjon to år på rad, ansvarlige ansatte og en revisjonsplan (KOFA 2018/219 avsn. 46). Metoden EU godtok i en annen norsk ordning, var den årlige HMS-revisjonen med sektorvise sjekklister, risikoanalyse og avviksrutine, gjennomgått av ledelsen, og sertifisøren skulle bekrefte at revisjonen var utført (2017/2286 del 10). Miljøcert bruker den samme metoden: revisor bekrefter at internrevisjonen er utført, etter et fast kriterium. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 21, 23 og 26–27; KOFA 2018/219 avsn. 46; EU 2017/2286 del 10	EMAS krever et revisjonsprogram som dekker hele systemet, med skriftlige rapporter. Skjemaet og årsgjennomgangen ber om én revisjon om gangen, med funn («Ingen funn» er et funn) og konklusjon. At programmet dekker hele systemet innen tre år, kontrollerer revisor etter kriteriet og bekrefter med stikkprøver; plattformen har ikke eget felt for programmet. Små virksomheter kan få fire år i stedet for tre (art. 7). EU-tolkningen – godtatt metode: Den årlige HMS-revisjonen etter internkontrollforskriften, med sektorvise sjekklister og maler, risikoanalyse og kontroll og korrigering av avvik etter en pliktig avviksrutine med hjemmel i samme forskrift. Resultatet ble gjennomgått av ledelsen, og ved sertifisering og resertifisering skulle sertifisøren bekrefte at revisjonen var utført i henhold til kravene. For EMAS-registrering må revisjonen omfatte alle EMAS-kravene.
Ledelsens gjennomgang av miljøstyringen med faste mellomromVedlegg II del A 9.3	Før første godkjenning og i treårsrunden ber skjemaet om ledelsens gjennomgang: dato, deltakere, status for mål og tiltak, miljøresultater og nøkkeltall mot målene, avvik, internrevisjonen, lovkrav, endringer i kontekst, aspekter og risiko, ressurser og henvendelser, vedtakene, og navn og rolle på lederen som bekreftet den. Bekreftelsen må komme fra bedriften selv. Mellom treårsrevisjonene krever årsgjennomgangen en ledelsens gjennomgang bekreftet med navn, rolle og vedtak.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Før første godkjenning og i treårsrunden krever skjemaet ledelsens gjennomgang: dato, deltakere, status, vedtak og navn og rolle på den som bekreftet. Statusfeltet ber om mål og tiltak, miljøresultater og nøkkeltall mot målene, avvik, internrevisjon og lovkrav, endringer i kontekst, aspekter og risiko, ressurser, og henvendelser og klager. Datoen må være fra de siste tolv månedene, og åpne plassholdere i status og vedtak stopper «Klar for revisjon». I treårsrunden blankes feltene, og datoen må ligge etter forrige godkjenning. Avkrysningen for at ledelsen har bekreftet gjennomgangen, teller bare når bedriften satte den selv, gjennom utfyllingslenka eller som bruker i bedriften, og revisor ser kilden. Plattformen kan ikke vise hvem som brukte utfyllingslenka. Revisor prøver bekreftelsen etter kriteriet, slik en sertifisør prøver et signert referat; hullet er vurdert under ledelsen. Revisor kontrollerer innholdet mot et fast kriterium. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Mellom revisjonene krever årsgjennomgangen en bekreftet ledelsens gjennomgang med vedtak. Der dekker statusfeltene mål, avvik, revisjoner, lovkrav og rutiner, og miljøresultatene kommer inn gjennom klimaregnskapet og redegjørelsen. Norsk praksis: Ingen KOFA-avgjørelse har krevd ledelsens gjennomgang som eget element, men ingen har heller vurdert at den kan utelates. Systemet må komme til uttrykk i dokumenter der miljømål, rutiner og eventuell metodikk for forbedring går fram (KOFA 2023/978 avsn. 30; 2024/217 avsn. 36). En samsvarstabell der leverandøren hadde svart «Ja», uten konkrete opplysninger om mål og rutiner, kunne avvises (KOFA 2024/217 avsn. 40–43). Metoden EU godtok i en annen norsk ordning, var en årlig gjennomgang som ledelsen signerte referatet fra, med muligheter for forbedring, lovbrudd, miljøresultater fra årsrapporten og nye mål (2017/2286 del 1 og 12). Miljøcert krever nå en dokumentert gjennomgang med fast innhold før første godkjenning og i treårsrunden, og en årlig gjennomgang mellom revisjonene. Grunnlag: KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36 og 40–43; EU 2017/2286 del 1 og 12	EMAS krever en dokumentert gjennomgang med fastsatt innhold. I skjemaet står statusen i ett felt; revisor kontrollerer innholdet og hvem som bekreftet. Gjennomgangen i årsgjennomgangen har færre punkter enn skjemaet. EU-tolkningen – godtatt metode: En årlig gjennomgang med daglig leder, den miljøansvarlige, verneombud og bedriftshelsetjenesten, med referat signert av ledelsen. Ut fra eksempelet som ble gitt, omfattet den muligheter for forbedring og handlingsplaner, brudd på lover og forskrifter, miljøprestasjonen ifølge årsrapporten og nye mål.
Avvik håndteres med årsaksanalyse og korrigerende tiltakVedlegg II del A 10.1–10.2	Rutinen for miljøledelse (obligatorisk) har et punkt om avvik: melding, årsak, korrigerende tiltak og vurdering av om tiltaket virket. Et avvik på plattformen lukkes med årsak og vurdert effekt, og årsgjennomgangen krever ansvarlig og frist på avvik som har stått åpne i over 30 dager. Avvik revisor finner, må bedriften svare på, med bevis der det kreves, og revisor må godta lukkingen før godkjenning.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Rutinen for miljøledelse er obligatorisk: «Ja» krever en opplastet fil, og «Nei, lag for meg» et lagret utkast med et punkt om avvik og korrigerende tiltak. Åpne plassholdere i utkastet stopper «Klar for revisjon». Et avvik på plattformen kan ikke lukkes uten årsak og vurdert effekt, og årsgjennomgangen krever ansvarlig og frist på avvik som har stått åpne i over 30 dager. Avvik revisor finner, må bedriften svare på, med fil når de gjelder lovkrav, og revisor må godta svaret. Saken kan ikke godkjennes mens et avvik er åpent eller beviset mangler. Revisor kontrollerer mot et fast kriterium: avvikshåndteringen er beskrevet med melding, årsak, korrigerende tiltak og vurdering av om tiltaket virket, og den er i bruk, med funnene fra internrevisjonen fulgt opp. En rutine bedriften laster opp selv, kontrolleres av revisor, ikke av skjemaet. Norsk praksis: Ingen avgjørelse har krevd en egen avviksrutine. Men der kravet var et system «basert på» ISO 14001 eller EMAS, måtte de underliggende kravene være oppfylt, og kravet var ikke dokumentert oppfylt når det ikke var vurdert om funn fra revisjonen var utbedret innen tilbudsfristen (KOFA 2022/1696 avsn. 23, 26 og 27). EU godtok avvikshåndteringen i en annen norsk ordning fordi en rutine for å rapportere og behandle avvik var et kriterium sertifisøren kontrollerte, og fordi et avvik under sertifiseringen avbrøt den (2017/2286 del 4 og 10). Miljøcert har nå begge deler: en avviksrutine revisor kontrollerer, og avvik som stopper godkjenningen til de er lukket. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23, 26 og 27; EU 2017/2286 del 4 og 10	EMAS krever en fast rutine for avvik i hele systemet, med årsak og oppfølging av tiltakene. En rutine bedriften laster opp selv, kontrolleres bare av revisor. EU-tolkningen – godtatt metode: Den årlige HMS-revisjonen etter internkontrollforskriften, med sektorvise sjekklister og maler, risikoanalyse og kontroll og korrigering av avvik etter en pliktig avviksrutine med hjemmel i samme forskrift. Resultatet ble gjennomgått av ledelsen, og ved sertifisering og resertifisering skulle sertifisøren bekrefte at revisjonen var utført i henhold til kravene. For EMAS-registrering må revisjonen omfatte alle EMAS-kravene.

Miljøredegjørelse og nøkkeltall

EMAS krever	I Miljøcert	Status	Vurdering	EMAS krever i tillegg
Intern og ekstern kommunikasjon og åpen dialog med interessenterVedlegg II del A 7.4; del B pkt. 7	Skjemaet krever en beskrivelse av den eksterne kommunikasjonen: hvem som tar imot og svarer på miljøhenvendelser og klager fra offentligheten, myndighetene, naboer og kunder, kanal og svarfrist. Det krever også hvordan mål, rutiner og redegjørelsen er gjort kjent internt, og årsgjennomgangen spør om det samme hvert år. Rutinen for miljøledelse har et eget punkt om ekstern kommunikasjon.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Skjemaet krever to felt. Det ene beskriver den interne formidlingen av mål, rutiner og redegjørelsen. Det andre beskriver den eksterne dialogen: hvem som tar imot og svarer på miljøhenvendelser og klager fra offentligheten, myndighetene, naboer og kunder, kanal, svarfrist og oppfølging. Åpne plassholdere i feltene stopper «Klar for revisjon», og årsgjennomgangen kan ikke sendes inn uten den interne formidlingen i året. Revisor kontrollerer begge deler mot et fast kriterium, også at redegjørelsen er offentlig. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Sertifikatsiden med redegjørelsen kan ikke skjules mens sertifikatet finnes. Kunden kan bare ta bort lenken til sin egen nettside. Norsk praksis: For at et system skal regnes som etablert, må det være implementert, og «de ansatte må være kjent med systemet og hvordan det skal benyttes» (KOFA 2023/978 avsn. 30). Ingen avgjørelse har krevd en plan for ekstern kommunikasjon. I 2017/2286 del 11 var kommunikasjon bare delvis i samsvar for en annen norsk ordning, selv om rapporten der skulle legges fram for alle ansatte og offentliggjøres hvert år. Miljøcert krever nå både den interne formidlingen og en beskrivelse av den eksterne dialogen, og redegjørelsen er alltid offentlig. Grunnlag: KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36; EU 2017/2286 del 11	Beskrivelsen av den eksterne dialogen går til revisor og publiseres ikke. Redegjørelsen er offentlig på sertifikatsiden så lenge sertifikatet finnes; kunden kan bare ta bort lenken til sin egen nettside. EU-tolkningen – ikke godtatt fullt ut: Den interne kommunikasjonen fikk ingen innvending: rapporten ble lagt fram for alle ansatte og offentliggjort hvert år. Forskjellene gjaldt metoden (aspekter fastsatt på bransjenivå), innholdet (ingen beskrivelse av vesentlige aspekter etter vedlegg I, ikke alle grunnleggende indikatorer i vedlegg IV, ingen omtale av lovkrav og etterlevelse) og at rapporten bare ble kontrollert hvert tredje år. En EMAS-virksomhet kan la være å rapportere en indikator den kan begrunne at ikke er relevant for de vesentlige direkte miljøaspektene.
Offentlig miljøredegjørelse med fast innhold, oppdatert hvert årart. 4(1)(d), 6 og 7; vedlegg IV del B og E	Godkjenningen publiserer en redegjørelse fra skjemaet, og årsgjennomgangen krever en ny hvert år, på sertifikatsiden: virksomheten, hva sertifiseringen omfatter med adressene, hvordan miljøarbeidet er organisert, miljøpolicyen, de vesentlige aspektene med kriteriene for vesentlighet, målene med tiltakene, nøkkeltallene med R per årsverk, omtalen av lovkravene med datoen for vurderingen av etterlevelse, og revisoren som godkjente. Revisor kontrollerer forhåndsvisningen, og saken kan ikke godkjennes uten at skjemaet gir en fullstendig redegjørelse.	I revisjonen	Vurdert godkjent Godkjenningen publiserer en redegjørelse bygd fra skjemaet på sertifikatsiden, og siden kan ikke skjules mens sertifikatet finnes. Redegjørelsen viser virksomheten, omfanget med adressene, hvordan miljøarbeidet er organisert, kriteriene for vesentlighet, miljøpolicyen, de vesentlige aspektene, målene med tiltakene, nøkkeltallene med R per årsverk, omtalen av lovkravene med datoen for vurderingen av etterlevelse, og navnet på revisoren som godkjente, med dato. Feltene er påkrevd, og saken kan ikke godkjennes når skjemaet ikke gir en fullstendig redegjørelse. Revisor kontrollerer forhåndsvisningen mot et fast kriterium og bekrefter kontrollen med stikkprøver. Mellom revisjonene krever årsgjennomgangen en ny redegjørelse hvert år, og den kan ikke publiseres når innholdet mangler. At redegjørelsene i årene imellom ikke valideres av en ekstern verifikatør, er vurdert under verifisering og syklus. Sertifikater fra før den nye flyten har ingen redegjørelse før neste runde. Norsk praksis: ISO 14001 krever ikke en offentlig redegjørelse, og ingen avgjørelse har krevd en når kravet bare viser til ISO 14001. Mangelen gjelder EMAS-elementet: ingen avgjørelse har vurdert om redegjørelsen kan mangle i et system som er basert på EMAS. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Minstekravene i KOFA 2023/978 avsn. 30 gjaldt et krav uten konkrete innholdskrav, og at de ikke nevner en rapport, er ingen vurdering. En «årlig miljørapport» i KOFA 2024/217 avsn. 24 var oppdragsgiverens anførsel, og nemnda lot vurderingen stå uten å ta stilling til det elementet (avsn. 42). EU fant at selv en årlig, pliktig og offentlig klima- og miljørapport bare delvis var i samsvar med EMAS, fordi ikke alle grunnleggende indikatorer i vedlegg IV og ingen omtale av lovkrav var med, og rapporten bare ble kontrollert hvert tredje år (2017/2286 del 11). Miljøcert har nå nøkkeltallene i vedlegg IV del C og en omtale av lovkravene i redegjørelsen, kontrollert av revisor. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 24 og 42; EU 2017/2286 del 11	EMAS krever at redegjørelsen valideres av en miljøverifikatør hvert år; små virksomheter kan søke om validering annethvert år, men må fortsatt oppdatere hvert år. Redegjørelsene fra årsgjennomgangen er egenrapportert og kontrolleres av revisor ved treårsrevisjonen. EU-tolkningen – ikke godtatt fullt ut: Den interne kommunikasjonen fikk ingen innvending: rapporten ble lagt fram for alle ansatte og offentliggjort hvert år. Forskjellene gjaldt metoden (aspekter fastsatt på bransjenivå), innholdet (ingen beskrivelse av vesentlige aspekter etter vedlegg I, ikke alle grunnleggende indikatorer i vedlegg IV, ingen omtale av lovkrav og etterlevelse) og at rapporten bare ble kontrollert hvert tredje år. En EMAS-virksomhet kan la være å rapportere en indikator den kan begrunne at ikke er relevant for de vesentlige direkte miljøaspektene.
Energi: samlet direkte energibruk og samlet bruk av fornybar energiVedlegg IV del C pkt. 2 c) i)	Felt for strøm, fjernvarme, fossil oppvarming, bensin, diesel og elektriske kjøretøy og maskiner. Nøkkeltallet må oppgis som målt (med minst ett tall), beregnet (med metode) eller ikke relevant (med begrunnelse). Ved målt eller beregnet også fornybar andel av den kjøpte strømmen, fjernvarmen og strømmen til kjøretøy, og egenprodusert fornybar energi. Redegjørelsen viser samlet energibruk og samlet fornybar energibruk i MWh, begge også per årsverk.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Nøkkeltallet for energi er nå obligatorisk: målt eller beregnet krever minst ett tall for strøm, fjernvarme eller fossil oppvarming, og «ikke relevant» krever en begrunnelse. Det holder med ett av de tre. Tallene summeres ikke til samlet energibruk, drivstoff ligger under transport, fornybar energi skilles ikke ut, og ved treårsrevisjonen kan tallene være ført videre fra forrige runde. EMAS lar en virksomhet utelate et nøkkeltall bare når den kan begrunne at det ikke er relevant for de vesentlige direkte miljøaspektene (vedlegg IV del C nr. 2 a). I Miljøcert krever «ikke relevant» en begrunnelse, og revisor kontrollerer den mot vesentlighetsanalysen. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med stikkprøver. Norsk praksis: Ingen KOFA-avgjørelse har vurdert nøkkeltall. At minstekravene i KOFA 2023/978 avsn. 30 og 2024/217 avsn. 36 ikke nevner dem, er taushet, ikke en vurdering av at de kan mangle, og 2023/978 gjaldt et krav som ikke stilte konkrete krav til innholdet. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Ingen avgjørelse har sagt om nøkkeltallene hører til de viktigste kravene. ISO 14001 har ikke EMAS-kjernenøkkeltallene, men det hjelper bare der systemet er basert på ISO 14001, ikke på EMAS. Kommisjonen regnet manglende grunnleggende indikatorer etter vedlegg IV blant forskjellene som gjorde at rapporteringen i en annen norsk ordning bare delvis var i samsvar med EMAS (2017/2286 del 11). Godkjenningen bygger derfor ikke på praksis, men på at Miljøcert krever og kontrollerer nøkkeltallet. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36; EU 2017/2286 del 11; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 a; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 c i	Fornybar energi regnes ut fra én andel for strøm, fjernvarme og strøm til kjøretøy samlet. Drivstoff og fossil oppvarming regnes som ikke fornybart og regnes om til MWh med standard brennverdier, så biodrivstoff kommer ikke med som fornybart.
Materialer: årlig mengde av de viktigste materialeneVedlegg IV del C pkt. 2 c) ii)	Nøkkeltallet må oppgis som målt, beregnet eller ikke relevant. Ved målt eller beregnet oppgir bedriften samlet mengde i tonn per år og beskriver de viktigste materialene i fritekst, ellers begrunner den hvorfor tallet ikke er relevant.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Nøkkeltallet for materialer er nå obligatorisk: målt eller beregnet krever en tekst om de viktigste materialene, og «ikke relevant» krever en begrunnelse. Teksten sjekkes ikke for mengde, årsredegjørelsen arver fjorårets tekst, og ved treårsrevisjonen føres den videre fra forrige runde, så et nytt årlig tall kreves ikke. EMAS lar en virksomhet utelate et nøkkeltall bare når den kan begrunne at det ikke er relevant for de vesentlige direkte miljøaspektene (vedlegg IV del C nr. 2 a). I Miljøcert krever «ikke relevant» en begrunnelse, og revisor kontrollerer den mot vesentlighetsanalysen. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med stikkprøver. Norsk praksis: Ingen KOFA-avgjørelse har vurdert nøkkeltall. At minstekravene i KOFA 2023/978 avsn. 30 og 2024/217 avsn. 36 ikke nevner dem, er taushet, ikke en vurdering av at de kan mangle, og 2023/978 gjaldt et krav som ikke stilte konkrete krav til innholdet. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Ingen avgjørelse har sagt om nøkkeltallene hører til de viktigste kravene. ISO 14001 har ikke EMAS-kjernenøkkeltallene, men det hjelper bare der systemet er basert på ISO 14001, ikke på EMAS. Kommisjonen regnet manglende grunnleggende indikatorer etter vedlegg IV blant forskjellene som gjorde at rapporteringen i en annen norsk ordning bare delvis var i samsvar med EMAS (2017/2286 del 11). Godkjenningen bygger derfor ikke på praksis, men på at Miljøcert krever og kontrollerer nøkkeltallet. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36; EU 2017/2286 del 11; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 a; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 c ii	EMAS krever den årlige massestrømmen av de viktigste materialene; å føre hvert materiale for seg er en anbefaling. Skjemaet ber om ett samlet tall i tonn, og revisor kontrollerer mengden per hovedmateriale.
Vann: samlet årlig vannforbrukVedlegg IV del C pkt. 2 c) iii)	Felt for vannforbruk i m³. Nøkkeltallet må oppgis som målt, beregnet eller ikke relevant, med tall, metode eller begrunnelse, og vises i redegjørelsen.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Nøkkeltallet for vann er nå obligatorisk: målt eller beregnet krever vannforbruk i m³, beregnet krever metode, og «ikke relevant» krever en begrunnelse. I årsgjennomgangen hentes tallet fra årets klimaregnskap og vises i redegjørelsen. Ved treårsrevisjonen føres derimot tallet fra forrige runde videre og godtas uten å være oppdatert, så kravet om et årlig tall håndheves ikke det året. Feltet sjekkes bare for at det ikke er tomt. EMAS lar en virksomhet utelate et nøkkeltall bare når den kan begrunne at det ikke er relevant for de vesentlige direkte miljøaspektene (vedlegg IV del C nr. 2 a). I Miljøcert krever «ikke relevant» en begrunnelse, og revisor kontrollerer den mot vesentlighetsanalysen. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med stikkprøver. Norsk praksis: Ingen KOFA-avgjørelse har vurdert nøkkeltall. At minstekravene i KOFA 2023/978 avsn. 30 og 2024/217 avsn. 36 ikke nevner dem, er taushet, ikke en vurdering av at de kan mangle, og 2023/978 gjaldt et krav som ikke stilte konkrete krav til innholdet. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Ingen avgjørelse har sagt om nøkkeltallene hører til de viktigste kravene. ISO 14001 har ikke EMAS-kjernenøkkeltallene, men det hjelper bare der systemet er basert på ISO 14001, ikke på EMAS. Kommisjonen regnet manglende grunnleggende indikatorer etter vedlegg IV blant forskjellene som gjorde at rapporteringen i en annen norsk ordning bare delvis var i samsvar med EMAS (2017/2286 del 11). Godkjenningen bygger derfor ikke på praksis, men på at Miljøcert krever og kontrollerer nøkkeltallet. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36; EU 2017/2286 del 11; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 a; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 c iii	EMAS krever nytt tall hvert år. Ved treårsrevisjonen følger tallet fra forrige runde med som utgangspunkt; revisor kontrollerer at det gjelder siste hele år, og redegjørelsen viser R per årsverk.
Avfall: samlet mengde per type, og farlig avfallVedlegg IV del C pkt. 2 c) iv)	Kilo per fraksjon, farlig avfall, sum og sorteringsgrad fra avfallsoperatøren. Nøkkeltallet må oppgis som målt, beregnet eller ikke relevant; ved målt eller beregnet må farlig avfall oppgis (0 er lov), og mengden må være fordelt på typer: en sum større enn farlig avfall krever minst én fraksjon eller en egen post, også for usortert avfall. Det samme gjelder redegjørelsen i årsgjennomgangen. Redegjørelsen viser mengden per type og farlig avfall på egen linje.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Nøkkeltallet for avfall er nå obligatorisk, men målt eller beregnet godtas med ett hvilket som helst avfallstall, for eksempel bare restavfall. Farlig avfall kreves ikke som eget tall, og redegjørelsen viser bare summen, ikke mengden per type. Ved treårsrevisjonen kan tallene være ført videre fra forrige runde. EMAS lar en virksomhet utelate et nøkkeltall bare når den kan begrunne at det ikke er relevant for de vesentlige direkte miljøaspektene (vedlegg IV del C nr. 2 a). I Miljøcert krever «ikke relevant» en begrunnelse, og revisor kontrollerer den mot vesentlighetsanalysen. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med stikkprøver. Norsk praksis: Ingen KOFA-avgjørelse har vurdert nøkkeltall. At minstekravene i KOFA 2023/978 avsn. 30 og 2024/217 avsn. 36 ikke nevner dem, er taushet, ikke en vurdering av at de kan mangle, og 2023/978 gjaldt et krav som ikke stilte konkrete krav til innholdet. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Ingen avgjørelse har sagt om nøkkeltallene hører til de viktigste kravene. ISO 14001 har ikke EMAS-kjernenøkkeltallene, men det hjelper bare der systemet er basert på ISO 14001, ikke på EMAS. Kommisjonen regnet manglende grunnleggende indikatorer etter vedlegg IV blant forskjellene som gjorde at rapporteringen i en annen norsk ordning bare delvis var i samsvar med EMAS (2017/2286 del 11). Godkjenningen bygger derfor ikke på praksis, men på at Miljøcert krever og kontrollerer nøkkeltallet. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36; EU 2017/2286 del 11; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 a; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 c iv	Hver fraksjon er valgfri: én fraksjon ved siden av farlig avfall holder, og en fraksjon som ikke er fylt ut, vises ikke. Revisor kontrollerer fordelingen mot oppgaven fra avfallsoperatøren.
Arealbruk: samlet areal, tette flater og naturvennlige arealerVedlegg IV del C pkt. 2 c) v)	Nøkkeltallet for areal må oppgis som målt, beregnet eller ikke relevant. Ved målt eller beregnet oppgir bedriften fire tall i m²: samlet arealbruk, tette flater, og naturvennlig areal på og utenfor stedet (0 er lov). Et valgfritt spørsmål om biologisk mangfold gir forslag til tiltak.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Nøkkeltallet for areal er nå obligatorisk, men tallet bak er gulvarealet i lokalene. Samlet arealbruk, tette flater og naturvennlige arealer på og utenfor stedet samles ikke inn. Spørsmålet om biologisk mangfold er fortsatt valgfritt og gir ingen tall. EMAS lar en virksomhet utelate et nøkkeltall bare når den kan begrunne at det ikke er relevant for de vesentlige direkte miljøaspektene (vedlegg IV del C nr. 2 a). I Miljøcert krever «ikke relevant» en begrunnelse, og revisor kontrollerer den mot vesentlighetsanalysen. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med stikkprøver. Norsk praksis: Ingen KOFA-avgjørelse har vurdert nøkkeltall. At minstekravene i KOFA 2023/978 avsn. 30 og 2024/217 avsn. 36 ikke nevner dem, er taushet, ikke en vurdering av at de kan mangle, og 2023/978 gjaldt et krav som ikke stilte konkrete krav til innholdet. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Ingen avgjørelse har sagt om nøkkeltallene hører til de viktigste kravene. ISO 14001 har ikke EMAS-kjernenøkkeltallene, men det hjelper bare der systemet er basert på ISO 14001, ikke på EMAS. Kommisjonen regnet manglende grunnleggende indikatorer etter vedlegg IV blant forskjellene som gjorde at rapporteringen i en annen norsk ordning bare delvis var i samsvar med EMAS (2017/2286 del 11). Godkjenningen bygger derfor ikke på praksis, men på at Miljøcert krever og kontrollerer nøkkeltallet. Kommisjonen nevnte uttrykkelig at indikatorer for biologisk mangfold manglet. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36; EU 2017/2286 del 11; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 a; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 c v	Leietakere oppgir sin andel av arealet. En redegjørelse fra før de fire tallene kom, viser gulvarealet i lokalene i stedet.
Utslipp: klimagasser, og SO₂, NOx og svevestøvVedlegg IV del C pkt. 2 c) vi)	Klimagassutslipp i scope 1, 2 og 3 regnes ut fra tallene i skjemaet og vises på sertifikatsiden, også per 1000 kr omsetning, og som egen rad i redegjørelsen i tonn CO₂e. Etterfylt kuldemedium oppgis med type, regnes om med GWP (IPCC AR5) og tas med i scope 1 og i summen; er energi eller transport målt eller beregnet, kan redegjørelsen ikke publiseres uten summen. Utslipp til luft (SO₂, NOx og svevestøv) oppgis som målt, beregnet eller ikke relevant, med R per årsverk for hvert stoff.	Obligatorisk spørsmål	Vurdert godkjent Klimagassutslippene i scope 1–3 regnes ut fra energi- og transporttallene, som nå må ha tall eller en begrunnelse, og årsgjennomgangen krever et klimaregnskap med tall. Begge nøkkeltallene kan likevel stå som «ikke relevant». Utslipp er ikke en egen rad i redegjørelsen, og SO₂, NOx og svevestøv samles ikke inn og kan heller ikke begrunnes bort. EMAS lar en virksomhet utelate et nøkkeltall bare når den kan begrunne at det ikke er relevant for de vesentlige direkte miljøaspektene (vedlegg IV del C nr. 2 a). I Miljøcert krever «ikke relevant» en begrunnelse, og revisor kontrollerer den mot vesentlighetsanalysen. Saken kan ikke godkjennes før avvikene er lukket og revisor har bekreftet kontrollen med stikkprøver. Norsk praksis: Ingen KOFA-avgjørelse har vurdert nøkkeltall. At minstekravene i KOFA 2023/978 avsn. 30 og 2024/217 avsn. 36 ikke nevner dem, er taushet, ikke en vurdering av at de kan mangle, og 2023/978 gjaldt et krav som ikke stilte konkrete krav til innholdet. Et system «basert på» en standard må oppfylle de underliggende kravene i den (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), i alle fall de viktigste (KOFA 2020/657 avsn. 41). Ingen avgjørelse har sagt om nøkkeltallene hører til de viktigste kravene. ISO 14001 har ikke EMAS-kjernenøkkeltallene, men det hjelper bare der systemet er basert på ISO 14001, ikke på EMAS. Kommisjonen regnet manglende grunnleggende indikatorer etter vedlegg IV blant forskjellene som gjorde at rapporteringen i en annen norsk ordning bare delvis var i samsvar med EMAS (2017/2286 del 11). Godkjenningen bygger derfor ikke på praksis, men på at Miljøcert krever og kontrollerer nøkkeltallet. Kommisjonen nevnte manglende indikatorer for utslipp til luft «som NOx eller PM» som eksempel. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2020/657 avsn. 41; KOFA 2023/978 avsn. 30; KOFA 2024/217 avsn. 36; EU 2017/2286 del 11; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 a; EMAS vedlegg IV del C pkt. 2 c vi	Energi, transport og utslipp til luft kan stå som «ikke relevant» med begrunnelse. Andre prosessgasser (PFK, SF₆, NF₃) har ikke eget felt; revisor avklarer dem.

Verifisering og registrering

EMAS krever	I Miljøcert	Status	Vurdering	EMAS krever i tillegg
Verifisering og validering ved akkreditert eller lisensiert miljøverifikatørart. 4(5), 18, 19 og 25	En revisor oppnevnt av Miljøcert kontrollerer hvert punkt mot et fast kriterium og godkjenner rapporten eller avviser den med begrunnelse. Godkjenning krever at avvikene er lukket, avvik på lovkrav med fil, og at revisor har bekreftet kontrollen med stikkprøver. Bare en sak som er meldt klar, kan godkjennes, og revisoren kan ikke ta en sak hen selv er involvert i som konsulent.	Bare i EMAS	Vurdert godkjent ikke krav i norsk praksis Revisoren er oppnevnt av Miljøcert og er ikke akkreditert eller lisensiert etter EMAS, så Miljøcert gir ingen verifisering eller validering i EMAS-forstand. Godkjenning krever at revisor har kontrollert hvert punkt mot et fast kriterium, at avvikene er lukket, avvik på lovkrav med fil, og at revisor har bekreftet kontrollen med en beskrivelse av stikkprøvene. Stikkprøvene skrives i sakshistorikken. Revisoren kan ikke ta en sak hen selv er involvert i som konsulent, og bare en sak som er meldt klar for revisjon, kan godkjennes. En sak kan bare meldes klar når skjemaet, dokumentene og nøkkeltallene er på plass, og «Fullført» kan bare settes etter revisors godkjenning. Punktet er godkjent fordi norsk praksis ikke krever ekstern verifisering ved «basert på», ikke fordi revisjonen er en verifisering: revisjonen i Miljøcert er ikke en EMAS-verifisering. Det holder ikke der anbudet krever EMAS-registrering eller sertifikat fra et akkreditert organ, eller der Miljøcert selv påberopes som en «tilsvarende» standard. Boksen «For innkjøpere» på sertifikatsiden viser til § 16-7 tredje ledd. Det er et annet spor, og denne vurderingen brukes ikke som støtte for det. Norsk praksis: Ved «basert på … eller tilsvarende» kreves ikke formell sertifisering (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; 2018/258 avsn. 35–36). For et tilsvarende formulert krav til kvalitetsstyring etter ISO 9001 ga kravet ikke grunnlag for å kreve «en form for ekstern kvalitetskontroll», men det måtte stilles «relativt strenge krav til dokumentasjonen» (KOFA 2018/219 avsn. 44–45). Det praksis krever i stedet, egne dokumenter og jevnlig revisjon, vurderes under mål, dokumenter, internrevisjon og syklus. «Tilsvarende» er lest som standarder «på samme nivå for sertifisering som ISO og EMAS» (KOFA 2020/657 avsn. 41), så godkjenningen gjelder et system basert på ISO 14001 eller EMAS, ikke Miljøcert påberopt som egen standard. EU fant at selv sertifisering ved en tredjemann som ikke var akkreditert, bare delvis var i samsvar med EMAS (2017/2286, delen om akkreditering). Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2018/258 avsn. 35–36; KOFA 2018/219 avsn. 44–45; KOFA 2020/657 avsn. 41; EU 2017/2286; anskaffelsesforskriften § 16-7 (2)	Bare en akkreditert eller lisensiert miljøverifikatør kan verifisere og validere etter EMAS. Revisjonen i Miljøcert er ikke akkreditert. EU-tolkningen – ikke godtatt fullt ut: Kommisjonen fant et helhetlig system for sertifisering ved tredjemann, med besøk, intervjuer og stikkprøver, og ordningens eier kontrollerte hver sertifisering før sertifikat ble utstedt. Men sertifisørene var vanligvis ikke akkreditert, trengte ikke ha kompetanse til å avdekke forhold utenfor kriteriene, og kunne delvis støtte seg på konsulentens forsikring. Ved resertifisering hvert tredje år ble årsrapportene for hvert år kontrollert, men det var ingen kontroll imellom. Kommisjonen sammenlignet med kontroll annethvert år for små virksomheter i EMAS.
Full verifisering minst hvert tredje år, og validert oppdatering hvert årart. 6, 7 og 19(2)	Sertifikatet gjelder i tre år. Ved treårsrevisjonen får revisor en ny rapport og ser hva som er endret. I årene imellom krever Miljøcert en årsgjennomgang på plattformen, og uten den er sertifikatet ugyldig én måned etter fristen.	I revisjonen	Vurdert godkjent ikke krav i norsk praksis Sertifikatet gjelder i tre år. I årene mellom treårsrevisjonene kreves nå en årsgjennomgang på plattformen: en gjennomført internrevisjon, en ledelsens gjennomgang bekreftet med vedtak, klimaregnskap for fjoråret, en redegjørelse som publiseres på sertifikatsiden, og ansvarlig og frist på avvik som har stått åpne i over 30 dager. Fristen er hver tolvte måned regnet fra godkjenningen, og kommer ikke innsendingen, er sertifikatet ugyldig fra én måned etter fristen. Frister før 12.01.2027 er frafalt, så de første årsgjennomgangene kreves fra da. Oppdateringen valideres ikke av en ekstern verifikatør. Punktet er godkjent fordi norsk praksis ikke krever ekstern validering ved «basert på», og fordi det praksis krever i stedet, at systemet er i bruk og revideres jevnlig, nå håndheves. Svakhetene i innholdet er vurdert under internrevisjon, ledelsens gjennomgang og måling. Internrevisjoner og ledelsens gjennomganger med åpne plassholdere teller ikke i årsgjennomgangen, og datoen for vurderingen av etterlevelse må ligge i perioden. Ved treårsrevisjonen ser revisor årsgjennomgangene og redegjørelsene for hvert år. Det er en kontroll hvert tredje år, ikke en validering. Et sertifikat som vises fordi statusen er satt for hånd, har ingen årsfrist. Norsk praksis: Et system «basert på» ISO 14001/EMAS «eller tilsvarende» trenger ikke formell sertifisering (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27), og dermed heller ikke årlig ekstern validering. For et tilsvarende formulert krav etter ISO 9001 ga kravet ikke grunnlag for å kreve «en form for ekstern kvalitetskontroll» (KOFA 2018/219 avsn. 44–45). Det praksis krever i stedet, er at systemet er i bruk på tilbudstidspunktet (KOFA 2023/978 avsn. 30) og revideres jevnlig: der anbudet krevde «jevnlig revisjon» dokumentert for de siste årene, var kravet ikke oppfylt fordi ingen revisjon av miljøsystemet var gjennomført (KOFA 2022/1696 avsn. 21–22 og 26). Det håndheves nå av årsgjennomgangen. I EU-vurderingen ble årsrapportene for hvert år kontrollert ved resertifiseringen hvert tredje år, og intervallet var en av grunnene til at flere deler bare delvis var i samsvar (2017/2286 del 4 og 11 og delen om akkreditering). Den forskjellen gjelder ekstern kontroll, som norsk praksis ikke krever ved «basert på». Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 21–23 og 26–27; KOFA 2018/219 avsn. 44–45; KOFA 2023/978 avsn. 30; EU 2017/2286 del 4 og 11	EMAS krever at oppdateringen hvert år (annethvert år for små virksomheter) valideres av en miljøverifikatør. Årsgjennomgangen i Miljøcert valideres ikke av en miljøverifikatør. EU-tolkningen – ikke godtatt fullt ut: Kommisjonen fant et helhetlig system for sertifisering ved tredjemann, med besøk, intervjuer og stikkprøver, og ordningens eier kontrollerte hver sertifisering før sertifikat ble utstedt. Men sertifisørene var vanligvis ikke akkreditert, trengte ikke ha kompetanse til å avdekke forhold utenfor kriteriene, og kunne delvis støtte seg på konsulentens forsikring. Ved resertifisering hvert tredje år ble årsrapportene for hvert år kontrollert, men det var ingen kontroll imellom. Kommisjonen sammenlignet med kontroll annethvert år for små virksomheter i EMAS.
Registrering hos Brønnøysundregistrene og rett til EMAS-logoenart. 10 og 13; forurensningsforskriften §§ 38-2 og 38-3	Miljøcert utsteder eget sertifikat og merke med en offentlig side.	Bare i EMAS	Vurdert godkjent ikke krav i norsk praksis EMAS-registrering og retten til logoen er formell status i EMAS, ikke et krav til innholdet i systemet. Miljøcert gir ingen EMAS-registrering, så et anbud som uttrykkelig krever EMAS-registrering, er ikke oppfylt. Norsk praksis: Ved «basert på … eller tilsvarende» kreves ikke formell sertifisering (KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; 2018/258 avsn. 35–36). For EMAS er registreringen den formelle statusen, så det er det samme elementet KOFA har vurdert. Grunnlag: KOFA 2022/1696 avsn. 23 og 27; KOFA 2018/258 avsn. 35–36; EMAS art. 13; anskaffelsesforskriften § 16-7 (2)	Registrering og rett til logoen gis bare av Brønnøysundregistrene etter verifisering og validering etter EMAS.

Spørsmålene i Miljøcert

Spørsmålene i Miljøcert-skjemaet som gjelder miljøstyringen, med EMAS-kravene de hører til. Kontaktopplysninger er utelatt.

Spørsmål	Obligatorisk	Hva svaret gir	EMAS-krav
FirmaopplysningerRelevant informasjon om virksomheten	Ja	Beskrivelsen som vesentlighetsanalysen og rutineutkastene bygger på.	Dokumentert miljøgjennomgang: kontekst, interessenter, direkte og indirekte miljøaspekter og hvilke som er vesentlige
FirmaopplysningerOmsetning forrige hele driftsår	Ja	Gir utslipp per 1000 kr omsetning på sertifikatsiden.
Lovkrav og godkjenningerBekreft at bedriften tilfredsstiller gjeldende lovkrav	Ja	Egenerklæring ved avkrysning.	Etterlevelse av miljølovkrav, også tillatelser, dokumentert og kontrollert
Lovkrav og godkjenningerBekreft at bedriften ikke har pågående tilsynssaker	Ja	Egenerklæring ved avkrysning.	Etterlevelse av miljølovkrav, også tillatelser, dokumentert og kontrollert
Lovkrav og godkjenningerBekreft at bedriften er registrert i lovpålagte returordninger	Ja	Egenerklæring ved avkrysning.	Etterlevelse av miljølovkrav, også tillatelser, dokumentert og kontrollert
Miljøledelse og dokumentasjonHar bedriften gjennomført en aktsomhetsvurdering?	Valgfritt	Risikokartlegging med prioritering og tiltak, lastet opp eller laget som utkast.
Miljøledelse og dokumentasjonHar bedriften en rutine for miljøledelse?	Ja	Rutine om ansvar, oppfølging, dokumentasjon, forbedring og kommunikasjon.	Roller og ansvar fordelt, og én eller flere representanter utpekt av toppledelsen Stadig bedre miljøresultater, ikke bare et bedre system Avvik håndteres med årsaksanalyse og korrigerende tiltak Intern og ekstern kommunikasjon og åpen dialog med interessenter
Miljøledelse og dokumentasjonHar bedriften gjennomført en vesentlighetsanalyse?	Ja	Register over egne direkte og indirekte miljøaspekter med kriterier for vesentlighet, risiko og muligheter, tidligere hendelser og dagens rutiner.	Dokumentert miljøgjennomgang: kontekst, interessenter, direkte og indirekte miljøaspekter og hvilke som er vesentlige Risiko og muligheter, tidligere hendelser og dagens praksis vurdert Intern og ekstern kommunikasjon og åpen dialog med interessenter
Miljøledelse og dokumentasjonHar bedriften en miljøpolicy?	Ja	Policyteksten, datert av daglig leder, som publiseres i miljøredegjørelsen.	Miljøpolicy som forplikter til miljøvern, til å følge lovkrav og til kontinuerlig forbedring
Miljøledelse og dokumentasjonBiologisk mangfold og økosystemer	Valgfritt	Forslag til tiltak for uteområder, naturinngrep, kjemikalier, støy og lys.
Mål og tiltakMål 1–5 med tiltak og frist	Ja	Opptil fem mål, der mål 1 er påkrevd. Forslagene bygger på bedriftens egne tall.	Miljømål og handlingsplan med ansvar, ressurser og frister
Rutiner for miljøarbeidHar bedriften en rutine for innkjøp som samsvarer med miljøpolicyen?	Ja	Innkjøpsrutine, også for innleie, med ansvar og steg.	Miljøkrav ved innkjøp, formidlet til leverandører og underleverandører
Rutiner for miljøarbeidHar bedriften en rutine for evaluering av innleid arbeidskraft, underleverandører og verdikjede?	Ja	Leverandørrutine med miljøaspekter, avvikshåndtering og dokumentasjon.	Miljøkrav ved innkjøp, formidlet til leverandører og underleverandører
Rutiner for miljøarbeidHar bedriften en rutine for sirkulær økonomi, ombruk og avfall?	Ja	Rutine med formål, ansvar og steg.	Styring av driften knyttet til de vesentlige miljøaspektene
Rutiner for miljøarbeidHar bedriften en rutine for energiledelse?	Ja	Rutine med formål, ansvar og steg.	Styring av driften knyttet til de vesentlige miljøaspektene
Lovkrav, opplæring og miljørisikoHar bedriften en oversikt over miljølovkravene som gjelder for virksomheten?	Ja	Oversikt over lovkrav, tillatelser og registreringer, lastet opp eller laget som utkast.	Oversikt over gjeldende miljølovkrav og rutiner som sikrer etterlevelse
Lovkrav, opplæring og miljørisikoHar bedriften en rutine for å vurdere om lovkravene følges?	Ja	Rutine for hvem som vurderer, hvor ofte og hvordan avvik følges opp. Den er ikke selve vurderingen.	Etterlevelse av miljølovkrav, også tillatelser, dokumentert og kontrollert
Lovkrav, opplæring og miljørisikoKort omtale av de viktigste miljølovkravene og hvordan de etterleves	Ja	Fritekst som også står i miljøredegjørelsen.	Oversikt over gjeldende miljølovkrav og rutiner som sikrer etterlevelse Etterlevelse av miljølovkrav, også tillatelser, dokumentert og kontrollert
Lovkrav, opplæring og miljørisikoHar bedriften en plan for opplæring av ansatte i miljøarbeidet?	Ja	Opplæringsplan, lastet opp eller laget som utkast. Gjennomført opplæring registreres i et eget felt.	Kompetanse, miljøbevissthet og aktiv medvirkning fra ansatte
Lovkrav, opplæring og miljørisikoHar bedriften vurdert risikoen for miljøuhell?	Ja	Mulige uhell som utslipp, brann og søl, med forebygging, tiltak og varsling, lastet opp eller laget som utkast.	Beredskap for miljøuhell, testet der det er praktisk mulig
Klimaregnskap og utslippNøkkeltallene: målt, beregnet eller ikke relevant	Ja	For energi, vann, avfall, materialer, transport, areal og utslipp til luft: tall, metode eller begrunnelse.	Måling og oppfølging av miljøresultater Energi: samlet direkte energibruk og samlet bruk av fornybar energi Materialer: årlig mengde av de viktigste materialene Vann: samlet årlig vannforbruk Avfall: samlet mengde per type, og farlig avfall Arealbruk: samlet areal, tette flater og naturvennlige arealer Utslipp: klimagasser, og SO₂, NOx og svevestøv
Klimaregnskap og utslippDe viktigste materialene og varene virksomheten bruker	Ja	Fritekst med mengde, påkrevd når materialer er målt eller beregnet.	Materialer: årlig mengde av de viktigste materialene
Klimaregnskap og utslippStrøm, fjernvarme, fossil oppvarming, drivstoff og vann	Valgfritt	Årlige mengder som gir klimaregnskap i scope 1–3.	Måling og oppfølging av miljøresultater Energi: samlet direkte energibruk og samlet bruk av fornybar energi Vann: samlet årlig vannforbruk Utslipp: klimagasser, og SO₂, NOx og svevestøv
Tjenestereiser og transportKilometergodtgjørelse og flyreiser	Valgfritt	Gir utslipp fra reiser i scope 3.	Måling og oppfølging av miljøresultater Utslipp: klimagasser, og SO₂, NOx og svevestøv
AvfallshåndteringAvfall per fraksjon, farlig avfall og sorteringsgrad	Valgfritt	Årlige mengder i kilo og sorteringsgrad fra avfallsoperatøren.	Måling og oppfølging av miljøresultater Avfall: samlet mengde per type, og farlig avfall
Kontinuerlig forbedringHar dere en plan for kontinuerlig forbedring?	Valgfritt	Plan etter Planlegg–Utfør–Kontroller–Korriger.	Stadig bedre miljøresultater, ikke bare et bedre system
Beredskap og kontinuitetRutine for beredskap og kontinuitetsplanlegging	Valgfritt	Plan for drift i kriser, med sårbarhetsanalyse og testing.	Beredskap for miljøuhell, testet der det er praktisk mulig
EgenerklæringSertifiseringen er forankret i ledelsen og følges opp ved årlig gjennomgang	Ja	Ledelsens egenerklæring, gitt av bedriften selv. Selve gjennomgangen kreves før første godkjenning.	Toppledelsen tar ansvar for og følger opp miljøstyringen Ledelsens gjennomgang av miljøstyringen med faste mellomrom
EgenerklæringNavn på daglig leder	Ja	Står under egenerklæringene.	Toppledelsen tar ansvar for og følger opp miljøstyringen

«Nei, lag for meg» betyr at plattformen lager et utkast bedriften kan rette. Saken kan ikke meldes klar for revisjon før utkastet er lagret, og et «Ja» krever at dokumentet er lastet opp. Innholdet kontrolleres ikke mot faste kriterier. Revisor ser svarene og dokumentene som er lastet opp eller laget.

For innkjøpere

Hvordan oversikten kan brukes, avhenger av hvordan kravet i konkurransen er formulert. Det er tre tilfeller.

Krav uten sertifikat

Ber oppdragsgiveren om en beskrivelse av miljøledelsestiltakene, kan oversikten legges ved beskrivelsen og brukes direkte:

«en beskrivelse av miljøledelsestiltak»Anskaffelsesforskriften § 16-6 første ledd bokstav g

Det samme gjelder et krav om et system «basert på» ISO 14001 eller EMAS «eller tilsvarende». Systemet må da oppfylle de underliggende kravene, uten at formell sertifisering er nødvendig (KOFA 2022/1696 avsnitt 23), og i alle fall de viktigste kravene i standarden (KOFA 2020/657 avsnitt 41). I KOFA 2026/0342 (avsnitt 44–48) dokumenterte en redegjørelse og en innholdsfortegnelse uten sertifikat et «godt og velfungerende» system, og da måtte oppdragsgiveren sannsynliggjøre at kravet likevel ikke var oppfylt. Den saken gjaldt et kvalitetssystem. En tabell som bare svarer «Ja» på hvert krav, er derimot ikke nok (KOFA 2024/217 avsnitt 40–42). Der var kravet et miljøstyringssystem som tilfredsstiller ISO 14001, uten krav om sertifisering.

DFØs veileder om miljøledelse i anskaffelser ber oppdragsgiveren vurdere å stille krav til konkrete miljøledelsestiltak og åpne for flere måter å dokumentere dem på, framfor å kreve et bestemt sertifikat, for å sikre bred konkurranse.

Krav om sertifikat fra et uavhengig organ (§ 16-7 annet ledd)

Krever oppdragsgiveren et sertifikat fra et uavhengig organ, skal det vises til EMAS, til ordninger som er anerkjent etter EMAS-forordningen artikkel 45, eller til andre miljøledelsesstandarder basert på relevante europeiske eller internasjonale standarder fra akkrediterte organer. Etter DFØs veileder må oppdragsgiveren som viser til én av disse ordningene, også godta de andre.

Miljøcert er ingen av disse, og et Miljøcert-sertifikat er ikke en tilsvarende attest. Et anbud som uttrykkelig krever EMAS-registrering eller EMAS-logoen, er ikke oppfylt med Miljøcert.

Når sertifikatet ikke kunne skaffes innen fristen (§ 16-7 tredje ledd)

Oppdragsgiveren skal godta annen dokumentasjon for tilsvarende miljøledelsestiltak når leverandøren ikke hadde mulighet til å få attesten innen fristen, og det ikke skyldes leverandøren selv. Konkurransegrunnlaget kan ikke stenge for dette (KOFA 2025/0555 avsnitt 38).

Leverandøren har bevisbyrden for at attesten ikke kunne skaffes i tide (KOFA 2023/1017 avsnitt 50–54). I KOFA 2025/1228 (avsnitt 36–40) ble et system uten akkreditert sertifikat godtatt fordi likheten var vist krav for krav med eksempler, og kravene var oppfylt på tilbudstidspunktet. En ISO-sertifisering tok der fire til seks måneder, mot omtrent én måned fra kunngjøring til tilbudsfrist. Den saken gjaldt kvalitetssikring etter samme bestemmelse.

Tabellen over viser hvert EMAS-krav ved siden av det Miljøcert spør om, med det EMAS krever i tillegg og vår vurdering. Eksemplene fra sitt eget system må leverandøren legge ved selv.

Sammenligningen er gjort mot EMAS, og den kan leses mot alle de tre ordningene DFØs veileder viser til. EMAS vedlegg II del A gjengir kravene i ISO 14001:2015 avsnitt 4–10, så et punkt vurdert mot del A viser også stillingen mot ISO 14001. Den andre norske ordningen ble vurdert av EU-kommisjonen mot EMAS punkt for punkt (gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/2286). Den vurderingen står ved hvert punkt, og der den ordningen bare var delvis i samsvar, lå den under EMAS-kravet.

Det er oppdragsgiveren som avgjør i hver anskaffelse om dokumentasjonen er tilstrekkelig.

Hva Miljøcert ikke er

Miljøcert er ikke EMAS. En Miljøcert-sertifisering gir ingen EMAS-registrering og ingen rett til EMAS-logoen.
Miljøcert er ikke anerkjent etter EMAS-forordningen artikkel 45, og sertifiseringen er ikke akkreditert. Et Miljøcert-sertifikat er derfor ikke en attest etter anskaffelsesforskriften § 16-7 annet ledd.
Revisoren er oppnevnt av Miljøcert og er ikke en akkreditert miljøverifikatør.
EU-kommisjonens tolkning som vises per krav, gjelder en annen ordning. Den sier hva Kommisjonen godtok der, ikke hvordan Miljøcert ville blitt vurdert.
Oversikten og vurderingen per punkt er vår egen. Ingen myndighet, KOFA-avgjørelse eller dom har vurdert Miljøcert.

Kilder

EMAS-forordningen (EF) nr. 1221/2009, konsolidert tekst: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:02009R1221-20230712
Forurensningsforskriften kapittel 38 (EMAS i Norge): https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_11
Anskaffelsesforskriften §§ 16-6 og 16-7: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-08-12-974
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/2286, med vedlegg, på norsk i EØS-tillegget nr. 45/2020 s. 1019 ff.: https://lovdata.no/eu/32017d2286
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/2286 på EUR-Lex (engelsk): https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/HTML/?uri=CELEX:32017D2286
Direktiv 2014/24/EU artikkel 62: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:32014L0024
Anskaffelsesforskriften § 16-7 (attester for kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder): https://lovdata.no/forskrift/2016-08-12-974/§16-7
DFØ: Bruk av miljømerker, miljøvaredeklarasjoner og miljøledelsessystem i anskaffelser (oppdatert 23.09.2026): https://www.anskaffelser.no/verktoy/veileder/bruk-av-miljomerker-miljovaredeklarasjoner-og-miljoledelsessystem-i-anskaffelser
KOFA-sak 2020/657: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2020-657
KOFA-sak 2023/978: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2023-978
KOFA-sak 2024/217: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2024-217
KOFA-sak 2022/1696: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2022-1696
KOFA-sak 2022/909: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2022-909
KOFA-sak 2020/609: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2020-609
KOFA-sak 2023/703: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2023-703
KOFA-sak 2023/377: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2023-377
KOFA-sak 2018/207: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2018-207
KOFA-sak 2018/219: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2018-219
KOFA-sak 2018/258: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2018-258
KOFA-sak 2025/1228: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2025-1228
KOFA-sak 2025/0555: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2025-0555
KOFA-sak 2023/1017: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2023-1017
KOFA-sak 2026/0342: https://www.klagenemndssekretariatet.no/sak/2026-0342